Uvaksinert sæd vs. vaksinert sæd – fakta om spermiekvalitet etter COVID-19-vaksinasjon

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx•

COVID-19-pandemien har ikke bare endret hverdagen vår, men også reist spørsmål om Fertilitetskapasitet . Spesielt diskusjonen om «uvaksinert vs. vaksinert sæd» er preget av myter. Hva sier forskningen egentlig? I denne artikkelen oppklarer vi, rydder opp i misforståelser og forklarer hvilke faktorer som virkelig påvirker Sædkvalitet .

Hvorfor sædkvalitet er avgjørende: Grunnleggende

Sædceller er spesialiserte celler som bringer det mannlige arvestoffet til eggcellen. Hver sædcelle har en nøkkelrolle: Den leverer 50 % av det genetiske materialet for nytt liv.

Sædkvalitet vurderes ut fra disse fire parameterne:

  • Konsentrasjon: Antall sædceller per milliliter ejakulat
  • Motilitet: Bevegelighet og fremoverbevegelse
  • Morfologi: Andel normalt formede sædceller
  • DNA-integritet: Intakt genetisk materiale

Disse verdiene reagerer sensitivt på Sykdommer, Livsstil og Miljøfaktorer. Men påvirker også COVID-19-vaksinasjon sædcellene?

Forskning om COVID-19-vaksinasjon og sædkvalitet

Forskere over hele verden undersøker om mRNA- og vektorvaksiner endrer sædkvaliteten. Det klare budskapet: Det finnes ingen indikasjoner på varige skader.

En JAMA-studie sammenlignet (Gonzalez et al. 2021) hos 45 friske menn parametrene før og etter mRNA-vaksinasjon og fant ingen signifikante forskjeller ingen endringer i konsentrasjon, bevegelighet eller morfologi (Gonzalez DC et al. 2021).

En systematisk oversikt av 24 studier (Chen et al. 2023) viste: Verken mRNA- eller vektorvaksiner har klinisk relevante effekter på sædkonsentrasjon, bevegelighet eller DNA-integritet. Mer om dette

COVID-19-infeksjon vs. vaksinasjon: Risiko og beskyttelse

En kohortstudie viste: SARS-CoV-2-infeksjoner kan midlertidig redusere alle sædparametere og forårsake DNA-brudd, mens vaksinasjonen ikke viser slike effekter (Yuan et al. 2025) Les studien.

WHO og CDC anbefaler derfor: Vaksinasjon beskytter ikke bare mot COVID-19, men indirekte også fruktbarheten din. CDC: Vaksinasjonsanbefaling ved ønske om barn

Langtidsstudier og nye COVID-19-vaksiner

Parallelt med de allerede evaluerte mRNA- og vektorvaksinene pågår flere langtidsstudier – blant annet ved universiteter i Canada og Japan – som følger menn over 12 måneder og regelmessig samler prøver og helsedata for å utelukke svært sjeldne effekter.

I tillegg testes proteinbaserte vaksiner (f.eks. Novavax) og andre plattformer. Første immunresponsdata viser høy effektivitet med milde bivirkninger. Siden disse vaksinene heller ikke trenger inn i gonadevev, forventer eksperter ingen påvirkning på sædkvaliteten. Resultatene vil bli publisert i fagfellevurderte tidsskrifter i løpet av de kommende månedene.

Livsstil og miljø: Faktorer for sunn sædkvalitet

De som ønsker å fremme fruktbarheten sin bør være oppmerksomme på følgende aspekter:

  • Ernæring: Mye frukt, grønnsaker og omega-3 fettsyrer; unngå alkohol og nikotin
  • Bevegelse & vekt: Regelmessig trening og sunn BMI
  • Stresshåndtering: Avslapningsteknikker som yoga eller meditasjon
  • Miljø: Redusere kontakt med plantevernmidler, tungmetaller og kjemikalier

Utsikt: Langtidsoppfølging av sædkvalitet

Tilsynsmyndigheter som WHO samt uavhengige studieteam overvåker mulige senvirkninger kontinuerlig. Så langt finnes det ingen indikasjoner på langvarige skader, da vaksiner ikke endrer kjønnsceller.

Praktiske tips: Sædogram & fruktbarhetssjekk

Den som ønsker å sjekke fruktbarheten grundig, bør ta et sædogram omtrent tre måneder etter fullført vaksinasjonsserie. Siden modningen av sædceller tar rundt 72–90 dager, reflekterer resultatet den nåværende kvaliteten godt.

  • Forberedelse: 2–7 dager seksuell avholdenhet før prøveinnsamling.
  • Laboratorievalg: Et andrologi- eller urologisenter med akkreditert laboratorium sikrer pålitelige parametere.
  • Regelmessig kontroll: Ved uoppfylt barneønske anbefales gjentakelse hver 6. måned.
  • Rådgivning: En urolog eller androlog kan forklare resultater og eventuelt foreslå behandlingsalternativer som livsstilsoptimalisering eller hormonbehandling.

Litteratur & videre lenker

  1. Gonzalez DC et al. Sædparametere før og etter COVID-19 mRNA-vaksinasjon. JAMA 2021.
  2. Chen YX et al. Effekter av SARS-CoV-2-vaksiner på sædkvalitet: Systematisk gjennomgang. JMIR Public Health Surveill 2023.
  3. Yuan L et al. COVID-19-infeksjon var assosiert med dårlig sædkvalitet. Scientific Reports 2025.
  4. CDC: COVID-19-vaksinasjon for personer med ønske om barn. 2024.

Konklusjon

Vitenskapelige studier viser: COVID-19-vaksiner påvirker ikke sædkvaliteten på lang sikt. Viktigere er en sunn livsstil, stresshåndtering og regelmessige kontroller. Ved individuelt rådgivningsbehov er urolog eller androlog de riktige kontaktpersonene.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Nei. Mange studier, blant annet JAMA 2021 og JMIR 2023, dokumenterer ingen varige endringer av sædparametere etter mRNA- eller vektorvaksiner.

For friske menn finnes det ingen generell anbefaling for kryokonservering før vaksinering. Nedfrysing anbefales kun ved ytterligere risikofaktorer (f.eks. cellegiftbehandling).

Tidligere data viser ingen ekstra negative effekter gjennom boostervaksiner. Den økte immunresponsen påvirker ikke målbar spermatogenese.

Ja. Feber og betennelse under en SARS-CoV-2-infeksjon kan midlertidig redusere sædkvaliteten midlertidig redusere. Studier viser bedring etter 2–3 måneder.

Fertilitetsklinikker rapporterer ingen forskjeller ved svangerskapsrater mellom vaksinerte og uvaksinerte pasienter. Normverdier i sædanalyse er avgjørende.

Nei. Sædbanker betaler etter kvalitet (konsentrasjon, motilitet, helsesjekk), ikke ikke etter vaksinasjonsstatus. Påstander om en "gullstandard" er myter.

Små mengder SARS-CoV-2-IgA kan kortvarig måles i ejakulatet (f.eks. Fertility & Sterility 2024), uten målbar effekt på sædfunksjonen.

Risikoen for antispermale antistoffer er ifølge nåværende data ikke økt. Immunresponsen forblir systemisk og retter seg ikke mot kjønnsceller.

Begge vaksinetypene viste i studier ingen klinisk relevante forskjeller i deres effekter på sædparametere. Mekanismene virker uavhengig av bærertypen.

Etter COVID-19-sykdom normaliseres konsentrasjon og bevegelighet vanligvis innen 2–3 måneder. Sjeldne DNA-skader regenererer i samme tidsrom.

Nylige undersøkelser viser at vaksinasjonen ikke har negative effekter på testosteronnivåer eller andre hormoner.

Ved bekymring for fertilitet kan et sædanalyse gi ro. Det finnes imidlertid ingen generell anbefaling for dette.

Høy feber kan midlertidig redusere bevegelighet og konsentrasjon. Disse effektene avtar vanligvis innen noen uker.

Det finnes for øyeblikket ingen data som anbefaler et optimalt vaksinasjonsintervall med tanke på spermatogenese.

Kosttilskudd kan fremme generell fruktbarhet, men er ikke en spesifikk beskyttelse mot mulige bivirkninger av vaksinen.

Enkelttilfeller er ikke systematisk dokumentert og står ikke i kausal sammenheng med vaksinasjonen. Kontrollstudier viser ingen økt risiko.

Kortvarig kan vaksinasjonen føre til minimalt endrede bevegelighetsverdier, for eksempel på grunn av milde systemiske reaksjoner som feber eller betennelsesreaksjoner. Disse effektene er vanligvis midlertidige og avtar innen 1–2 uker. Langsiktig viser alle kohort- og oppfølgingsstudier over 6–12 måneder ingen signifikante påvirkninger av konsentrasjon, bevegelighet eller morfologi.

Faglige foreninger anbefaler å fullføre hele vaksinasjonssyklusen (f.eks. to mRNA-doser) uten ekstra ventetid. Mellom grunnimmunisering og boosterdose er vanligvis de intervallene som produsentene angir (f.eks. 3–6 måneder) tilstrekkelige. Et separat vaksinasjonsintervall for spermatogenese-relaterte forløp ved ønske om barn er ikke nødvendig.

Proteinbaserte vaksiner som Novavax aktiverer immunsystemet via rensede spike-proteiner i stedet for mRNA eller virale vektorer. Studier viser så langt sammenlignbare sikkerhets- og effektprofiler uten spesifikke effekter på sædkvalitet. Siden proteinvaksiner heller ikke trenger inn i kjønnsceller, er påvirkning på spermatogenese usannsynlig.

Mangel på bevegelse, uregelmessige arbeidstider og økt stress ved hjemmekontor kan påvirke sædparametrene negativt. Studier viser at en stillesittende livsstil korrelerer med lavere bevegelighet og økt DNA-fragmentering. Regelmessig bevegelse, pauser og ergonomi hjelper med å minimere disse effektene.

Autoimmune eller virale betennelser som helvetesild kan midlertidig redusere sædkvalitet og hormonnivåer. Hvis de behandles riktig, normaliseres parametrene vanligvis innen 2–3 måneder. Det er ikke påvist noen direkte sammenheng med COVID-19-vaksinen.

Sammenligningsstudier mellom mRNA-produsenter (Pfizer vs. Moderna) og vektorvaksiner (AstraZeneca) viser ingen relevante forskjeller i konsentrasjon, bevegelighet eller morfologi. Alle godkjente vaksiner er uavhengig testet og anses som like sikre for mannlig fertilitet.