In vitro-fertilisering (IVF) 2025: indikasjoner, forløp, evidens, risiko og beslutninger

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx•
Embryolog som kontrollerer embryokultur i et IVF-laboratorium under mikroskop

In vitro-fertilisering (IVF) er en standardisert prosedyre innen assistert befruktning. Etter hormonstimulering hentes egg ut, bringes sammen med sædceller i laboratoriet og overføres som embryoer til livmoren. Denne artikkelen gir en presis, nøktern veiledning uten overdrivelser: indikasjoner, realistiske suksessfaktorer, det kliniske forløpet, sikkerhetsaspekter, rollen til tilleggsprosedyrer samt avgrensning mot ICSI og IUI.

Hva er IVF?

Under kontrollert stimulering modnes flere follikler. Modne egg punkteres, inkuberes med preparert sæd og dyrkes videre. Et egnet embryo overføres; øvrige embryoer av god kvalitet kan kryopreserveres. En tydelig pasientoversikt finnes på det offentlige helseportalet NHS.

Hvem er IVF aktuelt for?

  • Tubafaktorer (tette eller betydelig skadde eggledere).
  • Endometriose med relevant påvirkning på fertiliteten.
  • Uforklart infertilitet etter flere godt planlagte IUI-sykluser.
  • Utvalgte mannlige faktorer der konvensjonell IVF vurderes som tilstrekkelig; ved uttalte forstyrrelser ofte ICSI.
  • Fertilitetsbevaring og behandlinger med donasjon iht. lokalt lovverk og medisinsk veiledning.

Grunnregel: Metoden følger diagnosen. Gå trinnvis fram, unngå unødig kompleksitet, dokumenter beslutningsveier.

Evidens og suksessrater

Sannsynlighet for levende fødsel per syklus bestemmes særlig av alder og eggkvalitet, årsak til infertilitet, embryokvalitet og transferstrategi. Nasjonale retningslinjer anbefaler å drøfte forventninger alders- og senteravhengig; tall varierer mellom sentre og årskull. En nøktern oversikt over realistiske forventninger og unngåelse av udokumenterte «ekstra»-tiltak finnes hos NICE.

Forløp steg for steg

  • Forberedelse: Anamnese, funn, infeksjonsscreening; gjennomgang av alternativer, sjanser og risiko.
  • Stimulering og monitorering: Individuell dosering, oppfølging med ultralyd og hormoner; aktiv forebygging av OHSS.
  • Follikkelpunksjon: Uttak av modne egg under ultralydveiledning.
  • Prøvetaking/forberedelse av sæd: Utvalg av bevegelige sædceller; partner- eller donorsæd i henhold til standarder.
  • Befruktning: Konvensjonell IVF (koinkubasjon) eller – ved klar indikasjon – ICSI.
  • Embryokultur: Vurdering av utvikling, ev. kultur til blastocyst.
  • Embryotransfer: Overføring av et egnet embryo; antall iht. retningslinjer, alder og embryokvalitet.
  • Kryopreservering: Nedfrysing av flere egnede embryoer/egg.
  • Lutealfase og test: Progesteronstøtte; graviditetstest ca. 10–14 dager etter transfer.

Pasientvennlig steg-for-steg-informasjon tilbys også av et NHS-senter: Guy’s & St Thomas’.

Embryokultur og transfer

Målet er en sunn enkeltsvangerskap med lavest mulig risiko. Der det er mulig, anbefaler fagmiljøer transfer av ett embryo (SET) for å unngå flerlinger. Veiledning om antall embryoer og tidspunkt for transfer gis av den europeiske fagforeningen ESHRE: Retningslinje for embryotransfer.

Risiko og sikkerhet

  • Stimulering: Ovarielt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) – sjeldnere takket være moderne protokoller, triggerstrategier og «freeze-all», men må forebygges aktivt.
  • Inngrep: Sjeldne blødninger/infeksjoner etter punksjon; plager etter transfer er som regel milde og forbigående.
  • Flerlingsgraviditet: Økt risiko ved overføring av mer enn ett embryo; derfor foretrekkes SET.
  • Psykisk belastning: Syklusrelatert stress er vanlig; planlegg strukturert rådgivning og psykososial støtte.

Offentlige informasjonssteder som HFEA og NHS anbefaler klare avbruddskriterier ved OHSS-risiko og et nøkternt antall embryoer per transfer.

Laboratorie-tillegg: hva er dokumentert?

Mange tilleggs­tilbud øker ikke pålitelig andelen levende fødsler for de fleste pasienter. Den britiske tilsynsmyndigheten vurderer tillegg åpent og råder til tilbakeholdenhet uten klar indikasjon: HFEA Add-ons.

Sammenligning: ICI · IUI · IVF · ICSI

KriteriumICIIUIIVFICSI
PrinsippPlassering av prøven nær cervixVaskede sædceller inn i livmorhulenEgg og mange sædceller i laboratorietÉn sædcelle injiseres i egget
Typisk indikasjonStartalternativ uten alvorlige faktorerUforklart infertilitet, mild mannlig faktor, donorsædTubafaktorer, endometriose, mislykket IUIUttalt mannlig faktor, fertiliseringssvikt
Suksess per syklusSnarere lav, tidsavhengigModerat; avhenger av alder/diagnoseHøyere enn IUI; aldersavhengigLik IVF; fordel særlig ved mannlig faktor
KompleksitetLavLav–moderatModerat–høyHøy (mikromanipulasjon)
HovedrisikoLiten; hygiene/testing er sentraltFlerlingsrisiko ved stimuleringOHSS, prosedyresrisiko, flerlingerSom IVF + potensiell celleskade

Konsekvens: Bruk ICSI målrettet ved klar indikasjon; bruk IUI som trinnvis inngang; ved manglende effekt, gå strukturert videre til IVF/ICSI.

Planlegging og god praksis

  • Avklar indikasjon, alternativer og målbildet åpent; drøft forventninger aldersavhengig.
  • OHSS-forebygging: moderat stimulering, passende triggerstrategi; vurder «freeze-all» ved risiko.
  • Foretrekk enkelt-embryotransfer for å redusere flerlingsrisiko.
  • Vurder tillegg kritisk og bruk dem kun ved plausibel indikasjon; baser deg på etterprøvbar evidens.
  • Definer kriterier for endring: antall sykluser, justeringer og ev. skifte av metode eller pause.

For retningslinjer og pasientinformasjon er bl.a. NHS, NICE og ESHRE godt egnet. Et lite antall kvalitetssikrede kilder i teksten er tilstrekkelig.

RattleStork – godt forberedt til beslutninger rundt IVF

RattleStork er ikke en klinikk og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Plattformen støtter personlig organisering: verifiserte profiler og sikker utveksling, private notater om avtaler, medisiner og spørsmål til behandlingsteamet, samt enkle sjekklister for samtaler og beslutningsstøtte. Slik samles informasjonen ett sted – fra førstesamtale til embryotransfer.

RattleStork-appen viser verifiserte profiler, sikker utveksling og private notater for IVF-planlegging
RattleStork: finn støtte, organiser informasjon og ta kunnskapsbaserte beslutninger om IVF.

Konklusjon

IVF er en effektiv, godt standardisert prosedyre. De viktigste driverne for suksess er alder, årsak, embryokvalitet og en forsiktig transferstrategi. Sikkerhet oppnås gjennom moderne stimuleringsprotokoller, tydelig OHSS-forebygging, enkelt-embryotransfer og en kritisk tilnærming til tillegg. Informerte valg og strukturert planlegging forbedrer sjansene – med lavest mulig risiko.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Sannsynligheten for suksess per syklus avhenger særlig av alder, ovariereserve, årsak til infertilitet og embryokvalitet; i tillegg påvirker laboratoriekvalitet, transferstrategi og faktorer som endometrietykkelse og timing resultatet, derfor oppgir sentre ofte alders- og funnavhengige intervaller i stedet for én fast prosent.

Ved IVF inkuberes egg med mange sædceller, mens det ved ICSI injiseres én enkelt sædcelle direkte i egget; ICSI brukes primært ved uttalt mannlig faktor eller etter tidligere fertiliseringssvikt og gir vanligvis ingen fordel uten slike grunner.

I de fleste situasjoner anbefales overføring av ett embryo fordi det kombinerer sjansen for levende fødsel med lavest mulig risiko for flerlinger; flerlinger øker maternelle og neonatale risikoer og bør derfor unngås når mulig.

Ved blastocysttransfer dyrkes embryoer til dag 5 eller 6 før overføring, noe som muliggjør mer presis seleksjon; om dette øker suksessraten avhenger av eggantall, embryoutvikling og laboratoriets ytelse og er ikke likt fordelaktig for alle pasienter.

Frossen embryotransfer kan være gunstig ved risiko for OHSS eller når endometriet kan forberedes bedre i en senere syklus; ved gode utgangsforhold kan fersk transfer være likeverdig, og beslutningen er funn- og senteravhengig.

Relevante risikoer er ovarielt hyperstimuleringssyndrom, sjeldne komplikasjoner etter punksjon, mulig flerlinggraviditet ved overføring av mer enn ett embryo og psykisk belastning; med tilpasset protokoll, enkelt-embryotransfer og tett oppfølging kan risikoene reduseres betydelig.

Follikkelpunksjon utføres vanligvis i sedasjon og tolereres godt; lette kramper eller trykkfølelse kan vare i én til tre dager, og de fleste kan raskt gjenoppta daglige aktiviteter dersom det ikke oppstår komplikasjoner.

Ofte gjøres en mellomvurdering etter to til tre godt gjennomførte sykluser med adekvat embryoavkastning og optimalisert lutealfase; avhengig av alder, funn og tidligere resultater vurderes justeringer som protokollskifte, annen trigger, antall embryoer eller overgang til supplerende prosedyrer.

PGT-A kan bidra til seleksjon i utvalgte situasjoner, men øker ikke pålitelig andelen levende fødsler i alle pasientgrupper; nytten avhenger av alder, antall embryoer, laboratoriekvalitet og klinisk problemstilling og bør vurderes individuelt.

Mange tillegg viser ingen konsistent fordel for levende fødsler i studier; de bør kun brukes ved klar indikasjon og etter en åpen nytte-risiko-vurdering, der evidensbasert rådgivning er avgjørende.

Med økende alder faller eggkvaliteten og embryonal aneuploidi øker, noe som reduserer befruktning, implantasjon og andel levende fødsler; markører som AMH og antall antrale follikler estimerer forventet eggutbytte, men forutsier ikke sikkert embryokvalitet.

I tillegg til røykeslutt og moderat alkoholinntak er tilstrekkelig søvn, regelmessig aktivitet, sunn kroppsvekt, balansert kosthold og stressreduksjon gunstig; kosttilskudd bør brukes målrettet etter medisinsk rådgivning.

Ved «freeze-all» fryses alle egnede embryoer, og transfer utsettes til en senere syklus – f.eks. for å forebygge OHSS, ved suboptimal endometrieforberedelse eller når ytterligere diagnostikk planlegges; tilnærmingen kan øke sikkerheten og lette planleggingen.

Time-lapse-systemer muliggjør kontinuerlig observasjon og kan støtte embryovurderingen, men en generell fordel for levende fødsler er ikke dokumentert for alle; nytten avhenger i stor grad av laboratorieprosesser og utvalgsalgoritmer.