Spermiogram 2025: prosess, kostnad, WHO-verdier og effektive råd

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx
Medarbeider i andrologisk laboratorium analyserer en ejakulatprøve i mikroskop

Et spermiogram er et objektivt startpunkt når graviditet lar vente på seg. Den standardiserte analysen viser om konsentrasjon, bevegelighet og form på sædcellene er tilstrekkelige for befruktning. Her får du en praktisk oversikt: realistiske kostnader, gjeldende WHO-standard, tydelige forberedelser og tiltak som kan forbedre sædkvaliteten.

Hva er et spermiogram?

En laboratorieundersøkelse som vurderer mannlig fruktbarhet. Vanlige parametere:

  • Ejakulatvolum (ml)
  • Sædkonsentrasjon (mill./ml) og totalt antall per ejakulat
  • Motilitet (total og progressiv)
  • Morfologi (andel normalt formede sædceller)
  • Vitalitet (levende sædceller)
  • pH samt leukocytter som betennelsesmarkør

Målingene følger internasjonale protokoller og tolkes alltid i klinisk sammenheng (sykehistorie, utvikling over tid, tilleggsfunn).

Når er spermiogram aktuelt?

Utredning anbefales etter 12 måneder med regelmessig ubeskyttet samleie uten graviditet. Ved risikofaktorer er tidligere testing fornuftig (f.eks. varikocele, kryptorkisme, etter kemo-/strålebehandling). For et strukturert forløp, se EAUs retningslinje for mannlig infertilitet.

  • Primær eller sekundær infertilitet
  • Avvikende hormoner eller pubertetsforstyrrelser
  • Kontroll før/etter vasektomi
  • Gjentatte spontanaborter
  • Kirurgi eller strålebehandling i bekkenområdet

Spermiogram – kostnad og dekning (NO)

I Norge (private laboratorier/klinikker): omtrent 500–1 500 kr per undersøkelse, avhengig av by og analysetillegg. Med medisinsk indikasjon og henvisning kan deler dekkes via forsikring/avtaler; avklar med valgt institusjon. Fertilitetsklinikker tilbyr ofte pakker med retest. Husk: resultater varierer naturlig — planlegg en ny måling etter ca. 6 uker for å redusere målefeil og biologisk variasjon.

Slik foregår undersøkelsen

Forberedelse

  • 3–5 dager avholdenhet (for sammenlignbarhet)
  • Unngå feber/akutte infeksjoner; styr unna lange badstueøkter
  • Begrens alkohol og nikotin; prioriter søvn og stressmestring

Prøvetaking

  • Vask hender og penis med vann og såpe
  • Ikke bruk glidemiddel eller kondom med tilsetningsstoffer
  • Saml hele ejakulatet i et sterilt beger
  • Ved hjemmetaking: hold prøven kroppstemperert (~ 37 °C) og lever innen 60 minutter

I laboratoriet utføres standardiserte målinger (mikroskopisk/digitalt) etter WHO-manualen.

WHO-referanseverdier (6. utgave, 2021)

WHO-referansen angir blant annet disse nedre grenseverdiene:

  • Volum: ≥ 1,5 ml
  • Konsentrasjon: ≥ 15 mill./ml
  • Totalt antall: ≥ 39 mill. per ejakulat
  • Total motilitet: ≥ 40 %
  • Progressiv motilitet: ≥ 32 %
  • Morfologi (normale former): ≥ 4 %
  • Vitalitet: ≥ 58 %
  • pH: ≥ 7,2

Verdier under disse grensene betyr ikke automatisk infertilitet, men krever medisinsk tolkning og oppfølging.

Laboratoriekvalitet: hva kjennetegner et godt laboratorium?

  • Akkreditering (f.eks. DIN EN ISO 15189)
  • Regelmessig ekstern kvalitetskontroll/ringtester
  • Konsekvent bruk av WHO-protokoller og dokumenterte SOP-er
  • Dobbeltavlesning eller kvalitetssikret sekundærvurdering

Nyttige pasientressurser: NHS samt britisk regulator HFEA; evidensbaserte anbefalinger: NICE CG156.

Tidsbruk og svar

Analysen tar vanligvis 60–120 minutter. Skriftlig svar foreligger ofte etter 2–4 virkedager — gjerne via sikkert nettportal etterfulgt av legekonsultasjon.

Tolkning: hva betyr avvik?

  • Oligozoospermi – lav konsentrasjon
  • Asthenozoospermi – redusert bevegelighet
  • Teratozoospermi – ugunstig morfologi
  • Kryptozoospermi – svært lav konsentrasjon
  • Azoospermi – ingen sædceller påvist

For å ta høyde for naturlig variasjon anbefales gjerne retest etter ~ 6 uker — med samme forberedelse og rammebetingelser.

Vanlige årsaker

  • Hormonforstyrrelser (testosteron, FSH, LH, prolaktin)
  • Genetikk (f.eks. Klinefelter, Y-mikrodelesjoner)
  • Infeksjoner/betennelse (f.eks. klamydia, orchitt etter kusma)
  • Livsstil (røyking, alkohol, overvekt, kronisk stress)
  • Varme/miljø (trang og varm bekledning, badstue, pesticider, myknere, mikroplast)
  • Midlertidig: feber, enkelte legemidler

Strukturert utredning omfatter anamnese, klinisk undersøkelse, hormoner og ev. genetikk — se EAU Male Infertility.

Praktiske råd: slik kan sædkvaliteten bedres

  • Stump røyken og reduser alkohol
  • Normaliser vekten (5–10 % reduksjon kan hjelpe)
  • Regelmessig, moderat aktivitet; unngå overoppheting
  • Stressmestring (pusteteknikker, søvnhygiene, realistisk belastning)
  • Kosthold rikt på frukt/grønt, omega-3 og sink; kutt ultraprosessert mat
  • Kosttilskudd med måte (f.eks. koenzym Q10, L-karnitin) etter legesamtale

Realistisk tidshorisont: forbedringer tar ofte minst 3 måneder — ett spermatogenesesyklus.

Pasientvennlige oversikter: NHS behandlingsløp; evidensbaserte råd: NICE CG156.

Sammenligning og alternativer

AlternativFormålAktuelt vedViktig å vite
Gjenta spermiogramUtligner variasjon og målefeilGrenseverdier eller uensartede funnIntervall ~ 6 uker, samme forberedelse
Hormon- og genetikkutredningÅrsaksavklaringAzoospermi eller tydelige avvikKaryotype, Y-delesjon, FSH/LH/testosteron
IUI (intrauterin inseminasjon)Prosessert sæd føres inn i uterusLett nedsatt motilitet/konsentrasjonLiten invasivitet; suksessrater varierer
IVF/ICSIBefruktning i laboratorium; ICSI = injeksjon av én sædcelleMarkant redusert sædkvalitetInformert samtykke; se HFEA og NICE
TESE/MESAKirurgisk uttak av sædcellerAzoospermi (obstruktiv/ikke-obstruktiv)Tverrfaglig indikasjon
FertilitetssikringKryokonservering før gonadotoksisk behandlingFør kemo-/strålebehandlingPlanlegg tidlig; få rådgivning

Når kontakte lege?

  • Manglende graviditet etter 12 måneder med regelmessig ubeskyttet samleie
  • Avvikende førstesvar eller azoospermi
  • Risikofaktorer: varikocele, kryptorkisme, kemo-/strålebehandling
  • Smerter, hevelse eller tegn til infeksjon

Retningslinjestyrt utredning og behandling oppsummeres i EAU-retningslinjen.

Myter og fakta

  • Myte: «Én test er alltid nok.» — Fakta: Verdier svinger; gjentakelse etter ~ 6 uker øker påliteligheten.
  • Myte: «Varme bad/badstue bedrer kvaliteten.» — Fakta: Varme senker ofte motiliteten; lette, pustende klær er gunstig.
  • Myte: «Mer trening = mer fruktbarhet.» — Fakta: Moderat aktivitet hjelper; overtrening og varme kan skade.
  • Myte: «Kosttilskudd løser alt.» — Fakta: CoQ10 og L-karnitin kan støtte, men erstatter ikke årsaksutredning og livsstilstiltak.
  • Myte: «Lengre avholdenhet gir alltid bedre svar.» — Fakta: 2–5 dager er ofte optimalt; for lange intervaller kan senke motilitet og vitalitet.
  • Myte: «Trangt undertøy betyr ingenting.» — Fakta: Øker testikkeltemperaturen; løse boxere er ofte bedre.
  • Myte: «Normalt spermiogram garanterer graviditet.» — Fakta: Det er et øyeblikksbilde; syklus-timing og kvinnelige faktorer spiller inn.
  • Myte: «Morfologi må være > 14 %.» — Fakta: Dagens WHO-referanse bruker ≥ 4 % normale former; eldre cut-off skaper forvirring.
  • Myte: «Dårlige verdier forblir alltid dårlige.» — Fakta: Etter infeksjon/feber eller livsstilsendring kan parametere bedres i løpet av ~ 3 måneder.
  • Myte: «Bærbar PC i fanget er uproblematisk.» — Fakta: Direkte varmekilder øker testikkeltemperaturen og kan svekke kvaliteten.
  • Myte: «Koffein/boostere gir umiddelbar effekt.» — Fakta: Moderat inntak er som regel OK; høye doser, energidrikker og lite søvn er uheldig.
  • Myte: «Varikocele må alltid opereres.» — Fakta: Nyttig i utvalgte tilfeller; beslutning tas individuelt og retningslinjestyrt.
  • Myte: «COVID-19 gir permanent infertilitet.» — Fakta: Midlertidig nedgang kan ses; verdier normaliseres ofte over måneder.
  • Myte: «DNA-fragmenteringstest trengs for alle.» — Fakta: Tilleggstest ved spesifikke problemstillinger (f.eks. gjentatte aborter), ikke rutine for alle.

Konklusjon

Spermiogrammet gir en tydelig status. WHO-referanser setter rammene, men kliniske beslutninger baseres på helheten: utvikling over tid, sykehistorie og partnerutredning. Mange faktorer kan påvirkes — med realistiske forventninger, målrettet livsstilsoptimalisering og eventuelt moderne reproduksjonsmedisin møter du legekonsultasjonen bedre forberedt.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Et sædogram er en laboratorieundersøkelse for vurdering av mannlig fruktbarhet. Det analyseres sædkonsentrasjon, motilitet, morfologi, ejakulatvolum, vitalitet, pH-verdi og leukocyttall.

En sædanalyse anbefales hvis det ikke oppstår graviditet etter tolv måneder med ubeskyttet samleie. Ved risikofaktorer som varikocele, testikkeltraume eller kjemo-/strålebehandling kan en tidligere test være hensiktsmessig.

Prøven tas ved masturbasjon i en klinikk eller legekontor. Hender og penis vaskes kun med vann og såpe, ikke bruk glidemiddel eller kondom med silikonolje. Ved prøvetaking hjemme skal prøven holdes kroppstemperert (ca. 37 °C) og transporteres innen 60 minutter.

Tre til fem dager seksuell avholdenhet, ingen alkohol, nikotin eller rusmidler de siste 48 timene, ingen feber eller alvorlige infeksjoner, samt tilstrekkelig søvn og stressreduksjon.

I Tyskland ligger kostnadene mellom 60 og 90 euro. Ved medisinsk indikasjon dekker offentlige helseforsikringer undersøkelsen; ofte er en andre sædogram inkludert i fertilitetspakker.

Den mikroskopiske analysen tar 60–120 minutter. Skriftlig rapport foreligger etter to til fire virkedager og gjøres vanligvis tilgjengelig via en nettportal og diskuteres deretter med legen.

Ifølge WHO 6. utgave 2021 gjelder følgende minimumsverdier: ejakulatvolum ≥ 1,5 ml; konsentrasjon ≥ 15 mill./ml; totalt antall ≥ 39 mill.; total motilitet ≥ 40 %; progressiv motilitet ≥ 32 %; morfologi ≥ 4 %; vitalitet ≥ 58 %; pH ≥ 7,2.

Avvik klassifiseres som oligozoospermi (lavt antall), asthenozoospermi (redusert bevegelighet), teratozoospermi (unormal form) eller azoospermi/kryptozoospermi (ingen/nesten ingen sædceller) og krever ofte gjentakelse.

Avgjørende er akkreditering etter DIN EN ISO 15189, deltakelse i ringtester (f.eks. QuaDeGA) og vurdering av minst to kvalifiserte fagpersoner.

Vanligvis anbefales to undersøkelser med omtrent seks ukers mellomrom for å utelukke naturlige variasjoner.

Årsaker er hormonforstyrrelser, genetiske anomalier (f.eks. Klinefelter), infeksjoner (chlamydia, kusma), livsstil (røyking, alkohol, overvekt, stress) og miljøfaktorer (varme, pesticider, mikroplast).

Ja, langvarig stress kan forstyrre hormonelle akser og ha negative effekter på konsentrasjon, motilitet og morfologi. Stressreduksjon gjennom meditasjon eller yoga anbefales.

Antioksidanter som vitamin C, E, sink samt omega-3 fettsyrer kan hjelpe. Studier (Nagy et al., 2021) viser positive effekter, men virkningen er individuell og bør følges opp av lege.

Kosthold med mye frukt og grønnsaker, regelmessig moderat trening, reduksjon av nikotin og alkohol, stresshåndtering, løstsittende undertøy og unngåelse av varme på testiklene.

Ytterligere diagnostikk som hormonanalyser, genetiske tester, ultralyd, DNA-fragmentering og eventuelt kirurgisk sædinnhenting (TESE/MESA) er mulige neste steg.

Ved IVF skjer befruktningen utenfor kroppen i en næringsløsning, mens ved ICSI injiseres en enkelt sædcelle direkte i eggcellen – sistnevnte brukes ved sterkt nedsatt sædkvalitet.

Offentlige helseforsikringer dekker ofte kostnadene for basisundersøkelser ved dokumentert fertilitetsønske; spesielle genetiske eller kirurgiske inngrep kan kreve egenandel.

Sædogram tilbys av urologer, reproduksjonsklinikker og spesialiserte fertilitetssentre. Se etter laboratorier med ISO-akkreditering og WHO-sertifisering.

En normal rapport utelukker i stor grad mannlige årsaker, men garanterer ikke graviditet. Ved fortsatt fertilitetsønske bør begge partnere undersøkes videre sammen.

Ja, visse antibiotika, cellegift og anabole steroider kan midlertidig føre til avvikende verdier. Informer legen om alle medisiner før undersøkelsen.