Et spermiogram er et objektivt startpunkt når graviditet lar vente på seg. Den standardiserte analysen viser om konsentrasjon, bevegelighet og form på sædcellene er tilstrekkelige for befruktning. Her får du en praktisk oversikt: realistiske kostnader, gjeldende WHO-standard, tydelige forberedelser og tiltak som kan forbedre sædkvaliteten.
Hva er et spermiogram?
En laboratorieundersøkelse som vurderer mannlig fruktbarhet. Vanlige parametere:
- Ejakulatvolum (ml)
- Sædkonsentrasjon (mill./ml) og totalt antall per ejakulat
- Motilitet (total og progressiv)
- Morfologi (andel normalt formede sædceller)
- Vitalitet (levende sædceller)
- pH samt leukocytter som betennelsesmarkør
Målingene følger internasjonale protokoller og tolkes alltid i klinisk sammenheng (sykehistorie, utvikling over tid, tilleggsfunn).
Når er spermiogram aktuelt?
Utredning anbefales etter 12 måneder med regelmessig ubeskyttet samleie uten graviditet. Ved risikofaktorer er tidligere testing fornuftig (f.eks. varikocele, kryptorkisme, etter kemo-/strålebehandling). For et strukturert forløp, se EAUs retningslinje for mannlig infertilitet.
- Primær eller sekundær infertilitet
- Avvikende hormoner eller pubertetsforstyrrelser
- Kontroll før/etter vasektomi
- Gjentatte spontanaborter
- Kirurgi eller strålebehandling i bekkenområdet
Spermiogram – kostnad og dekning (NO)
I Norge (private laboratorier/klinikker): omtrent 500–1 500 kr per undersøkelse, avhengig av by og analysetillegg. Med medisinsk indikasjon og henvisning kan deler dekkes via forsikring/avtaler; avklar med valgt institusjon. Fertilitetsklinikker tilbyr ofte pakker med retest. Husk: resultater varierer naturlig — planlegg en ny måling etter ca. 6 uker for å redusere målefeil og biologisk variasjon.
Slik foregår undersøkelsen
Forberedelse
- 3–5 dager avholdenhet (for sammenlignbarhet)
- Unngå feber/akutte infeksjoner; styr unna lange badstueøkter
- Begrens alkohol og nikotin; prioriter søvn og stressmestring
Prøvetaking
- Vask hender og penis med vann og såpe
- Ikke bruk glidemiddel eller kondom med tilsetningsstoffer
- Saml hele ejakulatet i et sterilt beger
- Ved hjemmetaking: hold prøven kroppstemperert (~ 37 °C) og lever innen 60 minutter
I laboratoriet utføres standardiserte målinger (mikroskopisk/digitalt) etter WHO-manualen.
WHO-referanseverdier (6. utgave, 2021)
WHO-referansen angir blant annet disse nedre grenseverdiene:
- Volum: ≥ 1,5 ml
- Konsentrasjon: ≥ 15 mill./ml
- Totalt antall: ≥ 39 mill. per ejakulat
- Total motilitet: ≥ 40 %
- Progressiv motilitet: ≥ 32 %
- Morfologi (normale former): ≥ 4 %
- Vitalitet: ≥ 58 %
- pH: ≥ 7,2
Verdier under disse grensene betyr ikke automatisk infertilitet, men krever medisinsk tolkning og oppfølging.
Laboratoriekvalitet: hva kjennetegner et godt laboratorium?
- Akkreditering (f.eks. DIN EN ISO 15189)
- Regelmessig ekstern kvalitetskontroll/ringtester
- Konsekvent bruk av WHO-protokoller og dokumenterte SOP-er
- Dobbeltavlesning eller kvalitetssikret sekundærvurdering
Nyttige pasientressurser: NHS samt britisk regulator HFEA; evidensbaserte anbefalinger: NICE CG156.
Tidsbruk og svar
Analysen tar vanligvis 60–120 minutter. Skriftlig svar foreligger ofte etter 2–4 virkedager — gjerne via sikkert nettportal etterfulgt av legekonsultasjon.
Tolkning: hva betyr avvik?
- Oligozoospermi – lav konsentrasjon
- Asthenozoospermi – redusert bevegelighet
- Teratozoospermi – ugunstig morfologi
- Kryptozoospermi – svært lav konsentrasjon
- Azoospermi – ingen sædceller påvist
For å ta høyde for naturlig variasjon anbefales gjerne retest etter ~ 6 uker — med samme forberedelse og rammebetingelser.
Vanlige årsaker
- Hormonforstyrrelser (testosteron, FSH, LH, prolaktin)
- Genetikk (f.eks. Klinefelter, Y-mikrodelesjoner)
- Infeksjoner/betennelse (f.eks. klamydia, orchitt etter kusma)
- Livsstil (røyking, alkohol, overvekt, kronisk stress)
- Varme/miljø (trang og varm bekledning, badstue, pesticider, myknere, mikroplast)
- Midlertidig: feber, enkelte legemidler
Strukturert utredning omfatter anamnese, klinisk undersøkelse, hormoner og ev. genetikk — se EAU Male Infertility.
Praktiske råd: slik kan sædkvaliteten bedres
- Stump røyken og reduser alkohol
- Normaliser vekten (5–10 % reduksjon kan hjelpe)
- Regelmessig, moderat aktivitet; unngå overoppheting
- Stressmestring (pusteteknikker, søvnhygiene, realistisk belastning)
- Kosthold rikt på frukt/grønt, omega-3 og sink; kutt ultraprosessert mat
- Kosttilskudd med måte (f.eks. koenzym Q10, L-karnitin) etter legesamtale
Realistisk tidshorisont: forbedringer tar ofte minst 3 måneder — ett spermatogenesesyklus.
Pasientvennlige oversikter: NHS behandlingsløp; evidensbaserte råd: NICE CG156.
Sammenligning og alternativer
| Alternativ | Formål | Aktuelt ved | Viktig å vite |
|---|---|---|---|
| Gjenta spermiogram | Utligner variasjon og målefeil | Grenseverdier eller uensartede funn | Intervall ~ 6 uker, samme forberedelse |
| Hormon- og genetikkutredning | Årsaksavklaring | Azoospermi eller tydelige avvik | Karyotype, Y-delesjon, FSH/LH/testosteron |
| IUI (intrauterin inseminasjon) | Prosessert sæd føres inn i uterus | Lett nedsatt motilitet/konsentrasjon | Liten invasivitet; suksessrater varierer |
| IVF/ICSI | Befruktning i laboratorium; ICSI = injeksjon av én sædcelle | Markant redusert sædkvalitet | Informert samtykke; se HFEA og NICE |
| TESE/MESA | Kirurgisk uttak av sædceller | Azoospermi (obstruktiv/ikke-obstruktiv) | Tverrfaglig indikasjon |
| Fertilitetssikring | Kryokonservering før gonadotoksisk behandling | Før kemo-/strålebehandling | Planlegg tidlig; få rådgivning |
Når kontakte lege?
- Manglende graviditet etter 12 måneder med regelmessig ubeskyttet samleie
- Avvikende førstesvar eller azoospermi
- Risikofaktorer: varikocele, kryptorkisme, kemo-/strålebehandling
- Smerter, hevelse eller tegn til infeksjon
Retningslinjestyrt utredning og behandling oppsummeres i EAU-retningslinjen.
Myter og fakta
- Myte: «Én test er alltid nok.» — Fakta: Verdier svinger; gjentakelse etter ~ 6 uker øker påliteligheten.
- Myte: «Varme bad/badstue bedrer kvaliteten.» — Fakta: Varme senker ofte motiliteten; lette, pustende klær er gunstig.
- Myte: «Mer trening = mer fruktbarhet.» — Fakta: Moderat aktivitet hjelper; overtrening og varme kan skade.
- Myte: «Kosttilskudd løser alt.» — Fakta: CoQ10 og L-karnitin kan støtte, men erstatter ikke årsaksutredning og livsstilstiltak.
- Myte: «Lengre avholdenhet gir alltid bedre svar.» — Fakta: 2–5 dager er ofte optimalt; for lange intervaller kan senke motilitet og vitalitet.
- Myte: «Trangt undertøy betyr ingenting.» — Fakta: Øker testikkeltemperaturen; løse boxere er ofte bedre.
- Myte: «Normalt spermiogram garanterer graviditet.» — Fakta: Det er et øyeblikksbilde; syklus-timing og kvinnelige faktorer spiller inn.
- Myte: «Morfologi må være > 14 %.» — Fakta: Dagens WHO-referanse bruker ≥ 4 % normale former; eldre cut-off skaper forvirring.
- Myte: «Dårlige verdier forblir alltid dårlige.» — Fakta: Etter infeksjon/feber eller livsstilsendring kan parametere bedres i løpet av ~ 3 måneder.
- Myte: «Bærbar PC i fanget er uproblematisk.» — Fakta: Direkte varmekilder øker testikkeltemperaturen og kan svekke kvaliteten.
- Myte: «Koffein/boostere gir umiddelbar effekt.» — Fakta: Moderat inntak er som regel OK; høye doser, energidrikker og lite søvn er uheldig.
- Myte: «Varikocele må alltid opereres.» — Fakta: Nyttig i utvalgte tilfeller; beslutning tas individuelt og retningslinjestyrt.
- Myte: «COVID-19 gir permanent infertilitet.» — Fakta: Midlertidig nedgang kan ses; verdier normaliseres ofte over måneder.
- Myte: «DNA-fragmenteringstest trengs for alle.» — Fakta: Tilleggstest ved spesifikke problemstillinger (f.eks. gjentatte aborter), ikke rutine for alle.
Konklusjon
Spermiogrammet gir en tydelig status. WHO-referanser setter rammene, men kliniske beslutninger baseres på helheten: utvikling over tid, sykehistorie og partnerutredning. Mange faktorer kan påvirkes — med realistiske forventninger, målrettet livsstilsoptimalisering og eventuelt moderne reproduksjonsmedisin møter du legekonsultasjonen bedre forberedt.

