Intrauterin inseminasjon (IUI) 2025: indikasjoner, forløp, evidens, risiko og avgrensning

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx
En tynn kateter fører preparerte sædceller inn i livmoren ved IUI

Intrauterin inseminasjon (IUI) er en etablert metode innen assistert befruktning. Preparerte sædceller føres inn i livmoren med et mykt kateter; befruktning og implantasjon skjer i kroppen. Denne artikkelen gir en nøktern oversikt: indikasjoner, realistiske suksessrater, forløp, sikkerhetsaspekter og plasseringen av IUI sammenlignet med ICI, IVF og ICSI.

Hva er IUI?

Før IUI vaskes og konsentreres sædprøven. Det fjerner seminalplasma og beriker sædceller med progressiv motilitet, slik at prøven tolereres bedre. Deretter føres den inn i livmoren via et tynt kateter. IUI kan gjøres med partner- eller donorsæd. En kort, offentlig introduksjon finnes hos NHS Inform.

Hvem egner seg?

IUI vurderes typisk ved uforklarlig infertilitet, milde mannlige faktorer (moderat redusert konsentrasjon eller motilitet), cervikale faktorer, smerter/vansker ved samleie samt ved bruk av donorsæd. Ved tette eggledere, svært svekket sædprøve eller klart redusert ovarialreserve er ofte IVF/ICSI mer hensiktsmessig. En nøytral oversikt over indikasjoner gis av HFEA.

Evidens og suksessrater

Sjansen per syklus avhenger særlig av alder, diagnose, kvaliteten på den preparerte prøven, stimuleringsstrategi og presis timing. Retningslinjer og oversikter viser ved uforklarlig infertilitet en fordel sammenlignet med å avvente, spesielt kombinert med mild stimulering og god timing. Samtidig er de absolutte ratene moderate; flere strukturerte IUI-sykluser på rad er vanlig før man vurderer overgang til IVF/ICSI. Nyttige referanser: NICE og ESHRE.

Forutsetninger

  • Minst én gjennomgående eggleder (f.eks. bekreftet med HSG eller HyCoSy).
  • Dokumentert eggløsning – spontant eller medikamentelt utløst.
  • Tilstrekkelig andel progressivt motile sædceller etter preparering (terskler varierer mellom sentre).
  • Ingen aktiv genital infeksjon; ved behov oppdatert screening for SOI.
  • Ved donorsæd: definerte prosesser for screening, sporbarhet og informerte samtykker.

Trinn for trinn

  • Forberedelse: Anamnese, syklusmonitorering, sædanalyse; ved behov vurdering av eggledernes åpenhet.
  • Stimulering (valgfritt): Letrozol/klomifen eller lavdose gonadotropiner; mål om 1–2 modne follikler.
  • Timing av eggløsning: hCG-trigger eller styring etter LH-tester og ultralyd.
  • Preparering av sæd:Swim-up eller tetthetsgradient; noter konsentrasjon og motilitet etter vask.
  • Inseminasjon: Innføring av prøven med fleksibelt kateter; inngrepet tar få minutter og er vanligvis lite smertefullt.
  • Oppfølging: Hverdagsaktiviteter kan som regel gjenopptas umiddelbart; progesteronstøtte avhenger av senterets praksis.
  • Test: Graviditetstest ca. 10–14 dager etter IUI.

En nøktern oversikt over forløp og suksessfaktorer finnes hos HFEA.

Timing og stimulering

Riktig timing er avgjørende: IUI utføres oftest 24–36 timer etter hCG-trigger eller rundt naturlig LH-topp. Mild stimulering kan øke sjansen per syklus, men krever tett monitorering for å unngå flerlingesvangerskap. Retningslinjer anbefaler konservative doser, klare avbruddskriterier ved for mange follikler og et begrenset antall sykluser før metodebytte vurderes (se NICE).

Risiko og sikkerhet

IUI regnes som en trygg prosedyre. Hovedtemaet er flerlingesvangerskap ved overdreven follikkelrespons under stimulering. Andre, sjeldne risikoer er infeksjon, kramper eller lett blødning etter kateterpassasje. God praksis omfatter aseptisk teknikk, tilbakeholden stimulering, avbrudd ved for mange follikler og tydelig informasjon om nytte og begrensninger. Et kompakt risikosammendrag finnes hos NHS Inform.

Sammenligning: ICI · IUI · IVF · ICSI

KriteriumICIIUIIVFICSI
SettingLav terskel; plassering nær cervixKlinisk; vasket prøve i livmorenKlinikk + laboratorium; befruktning i labKlinikk + laboratorium; mikroinjeksjon per oocytt
PrøveUpreparert eller enkelt vasketVasket og selektertPreparert; koinkubasjonÉn sædcelle injiseres i hver oocytt
Suksess per syklusSnarere lav; sterkt timingavhengigModerat; avhenger av alder/diagnoseHøyere enn IUI; aldersavhengigSom IVF; fordel ved uttalt mannlig faktor
KompleksitetLavLav–moderatModerat–høyHøy (mikromanipulasjon)
HovedrisikoLiten; hygiene/screening er sentraltFlerlinger ved stimuleringOHSS, prosedyrerisko, flerlingerSom IVF + mulig celleskade
Typisk brukStartalternativ uten alvorlige faktorerUforklarlig infertilitet, mild mannlig faktor, donorsædTubefaktorer, endometriose, mislykket IUIUttalt mannlig faktor, befruktningssvikt

Retningslinjer støtter en trinnvis tilnærming: flere godt planlagte IUI-sykluser, og—uten suksess—strukturert overgang til IVF/ICSI.

Planlegging og neste steg

  • Definer indikasjon og alternativer tydelig; avstem forventninger realistisk.
  • Velg syklusstrategi (naturlig IUI vs. mild stimulering); avbryt ved for mange follikler.
  • Avtal på forhånd antall planlagte IUI-sykluser og når metodebytte vurderes.
  • Spør om laboratoriekvalitet: rapport over preparering med konsentrasjon og motilitet etter vask.
  • Optimaliser livsstil (nikotin, alkohol, BMI, søvn, aktivitet) — små gevinster summeres.

RattleStork – godt organisert IUI

RattleStork er ikke en klinikk og erstatter ikke medisinske råd. Plattformen støtter din personlige organisering rundt IUI: verifiserte profiler og sikker dialog, private notater om timer, medisiner og spørsmål til behandlingsteamet, samt enkle sjekklister for timing og konsultasjoner. Slik forblir informasjonen samlet — fra første vurdering til testresultat.

RattleStork-appen med verifiserte profiler, sikker chat og private notater for IUI-planlegging
RattleStork: finn støtte, strukturér informasjon og ta IUI-beslutninger godt forberedt.

Konklusjon

IUI er en skånsom metode med moderat sannsynlighet for suksess per syklus. Den er særlig aktuell ved uforklarlig infertilitet, milde mannlige faktorer og behandling med donorsæd. Utfallet påvirkes av presis timing, tilbakeholden stimulering, klare avbruddskriterier og transparent informasjon. Uten suksess etter flere godt planlagte sykluser bør overgang til IVF/ICSI vurderes i samråd med senteret.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Frequently Asked Questions (FAQ)

En vasket og konsentrert sædprøve føres direkte inn i livmoren med et tynt kateter slik at motile sædceller raskere når egglederen, mens befruktningen fortsatt skjer i kroppen.

Ofte ved uforklarlig infertilitet, milde mannlige faktorer, cervikale faktorer, smerter eller vansker ved samleie samt ved bruk av donorsæd, forutsatt minst én åpen eggleder og at eggløsning finner sted.

Nei; IUI kan gjøres i naturlig syklus, men kombineres ofte med mild stimulering for pålitelig follikkelvekst og presis timing, samtidig som risikoen for flerlinger reduseres med tett oppfølging.

Basert på naturlig LH-topp eller hCG-trigger; inngrepet gjøres vanligvis 24–36 timer etter bekreftet eggløsningssignal og justeres med ultralyd og hormonkontroller.

Ofte anbefales to til fire godt planlagte sykluser før metodebytte vurderes, fordi moderate sjanser per syklus summeres, samtidig som alder og funn styrer videre steg.

Varierer med alder, diagnose, sædkvalitet, stimulering og timing; sentre oppgir som regel alders- og kontekstavhengige intervaller, derfor er individuell prognose mer nyttig enn én generell prosent.

Minst én åpen eggleder, et pålitelig eggløsningsmønster, tilstrekkelig progressiv motilitet etter preparering og fravær av akutte infeksjoner regnes som sentrale for en meningsfull IUI.

Prosedyren er vanligvis kort og godt tolerert; lette kramper eller trykkfølelse kan forekomme, og hverdagsaktiviteter kan som regel gjenopptas umiddelbart.

Den viktigste risikoen er flerlingesvangerskap ved sterk stimulering; infeksjon eller lett blødning etter kateter er sjeldent; nøye monitorering og konservative mål reduserer risikoen betydelig.

Lutealfasestøtte brukes i noen protokoller; nytten avhenger av stimulering, funn og senterpraksis, så beslutningen bør individualiseres.