Et uoppfylt ønske om barn er for mange par en av de mest belastende periodene i livet – og likevel består forestillingen om at problemet «som oftest ligger hos kvinnen». Større analyser viser at mannlig faktor er helt eller delvis involvert i omtrent halvparten av tilfellene; organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår i dag at om lag hver sjette person globalt vil oppleve infertilitet i løpet av livet. I denne artikkelen ser vi spesielt på den mannlige siden: Hva betyr «mannlig infertilitet» egentlig, hvilke årsaker kan ligge bak, hvordan foregår en god utredning og hvilke behandlingsmuligheter finnes — fra livsstilsendringer til IVF og ICSI — slik at du lettere kan vurdere hvilke neste steg som er fornuftige for deg eller dere.
Hva er mannlig infertilitet?
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer infertilitet som manglende graviditet etter minst tolv måneders regelmessig, ubeskyttet samleie. Denne definisjonen gjelder for alle kjønn – årsaken kan være hos mannen, hos kvinnen, hos begge eller forbli uavklart til tross for omfattende utredning.
Ved mannlig infertilitet ligger fokuset på at sædkvalitet eller -antall ikke er tilstrekkelig for at en spontan graviditet kan oppstå eller vedvare. Klinisk skilles det ofte mellom:
- Primær infertilitet: Du har hittil ikke vært medvirkende til en graviditet.
- Sekundær infertilitet: Tidligere har det oppstått en graviditet, men senere lykkes det ikke lenger til tross for ønske om barn.
Viktig å vite: Et lett avvikende spermiogram gir ikke nødvendigvis en endelig diagnose. Sædparametere varierer, og de må alltid vurderes sammen med sykehistorie, alder, tidligere sykdommer og partnerens fertilitet.
Vanlige årsaker mannlig infertilitet
Den gjeldende retningslinjen fra European Association of Urology beskriver en rekke typiske årsaker. Ofte bidrar flere faktorer samtidig.
Problemer med sædproduksjonen
Sædceller dannes i testiklene. Dersom produksjonen er forstyrret, kan det føre til for få sædceller (oligozoospermi), dårlig motilitet (astenospermi) eller unormal form (teratozoospermi). Vanlige årsaker er medfødt testikkelretensjon, testikelskader, kreftbehandling med cellegift eller stråling, alvorlige infeksjoner eller hormonelle forstyrrelser.
Varikocele (åreknuter i pungen)
En varikocele er en utvidelse av venene i pungen som ligner på åreknuter. Den kan føre til lokalt varmeoppbygging og forstyrre modningen av sædcellene. Mange menn har varikocele uten symptomer – det blir relevant særlig når sædkvaliteten er nedsatt og det foreligger ønske om barn.
- Diagnose: Palpasjon og Doppler-ultralyd utført av urolog eller androlog.
- Behandling: Mikrokirurgisk lukking eller embolisering ved klar indikasjon.
Avløpsproblemer i sædveiene
Dersom sædlederne eller utførselsganger er tette, arrdannede eller mangler medfødt, når ikke sædcellene ejakulatet eller de er sterkt redusert der. Årsaker kan være tidligere operasjoner, betennelser, medfødte anomalier eller vasektomi.
I noen tilfeller kan avløpet rekonstrueres. Når dette ikke er mulig, kan sæd ofte utvinnes direkte fra testikkel eller bitestikkel og benyttes ved ICSI.
Hormonelle forstyrrelser
Testikkelfunksjonen styres tett av hormoner fra hjernen og hypofysen. Forstyrrelser i denne aksen — for eksempel på grunn av svulster, skader, genetiske sykdommer eller medisiner — kan føre til redusert eller manglende sædproduksjon.
- Typiske mønstre: Lavt testosteron, endrede LH-/FSH-nivåer, forhøyet prolaktin, eller stoffskifteforstyrrelser.
- Behandling: Behandle grunnsykdommen, eventuelt hormonstimulering (f.eks. hCG, FSH) under tett oppfølging.
Genetiske årsaker
Genetiske avvik som Klinefelter-syndrom (47,XXY), mikrodeletjoner på Y-kromosomet eller CFTR-mutasjoner ved manglende sædleder kan kraftig begrense eller forhindre sædproduksjonen. Ved slike funn er grundig klinisk genetisk rådgivning alltid en del av utredningen.
Infeksjoner og betennelser
Betennelser i testikkel, bitestikkel eller prostata kan skade sædcellene og gi arrdannelse i sædveiene. Vanlig er seksuelt overførbare infeksjoner som klamydia eller gonoré, men også for eksempel kusma-orchitt kan være årsak.
- Diagnose: Urin- og podningsprøver, eventuelt antistofftester og ultralyd.
- Behandling: Konsekvent antibiotika- eller antiviral behandling etter gjeldende retningslinjer og samtidig behandling av partner.
Livsstil, miljø og arbeid
Røyking, høyt alkoholforbruk, narkotika, overvekt, fysisk inaktivitet, søvnmangel og kronisk stress kan redusere både antall og kvalitet på sædceller. Dessuten kan miljøgifter, varmeeksponering (badstu, trange klær, bærbar PC i fanget) og kjemikalier på arbeidsplassen være skadelige.
Idiopatisk infertilitet
Til tross for moderne utredning forblir årsaken hos en del menn uklar. Dette kalles idiopatisk mannlig infertilitet. Her er livsstilsråd, realistisk informasjon og en individuell fertilitetsstrategi særlig viktig.
Livsstil & sædkvalitet: Hva du selv kan gjøre
Du kan ikke kontrollere alt – men langt mer enn mange tror. Faglige organisasjoner og institusjoner som Helsenorge eller ESHRE understreker at livsstilsfaktorer har en målbar effekt på sædkvalitet og hormoner.
- Vekt: En BMI i normalområdet og allerede 5–10 % vektreduksjon ved overvekt kan forbedre hormoner og sædparametere.
- Kosthold: Rikelig med grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, nøtter og gode planteoljer; begrens sterkt bearbeidet mat, sukker og transfett.
- Trening: Minst 150 minutter moderat kondisjonstrening og ett til to styrkeøkter per uke er et godt utgangspunkt.
- Røyking & alkohol: Å slutte å røyke er ett av de viktigste tiltakene; alkohol bør om mulig begrenses til små mengder.
- Søvn: 7–8 timers søvn med relativt jevn døgnrytme styrker hormonbalanse og restitusjon.
- Stress: Fysisk aktivitet, avspenningsteknikker, veiledning eller psykoterapi kan hjelpe med å redusere kronisk stress.
Kosttilskudd kan være nyttige ved dokumenterte mangler (for eksempel vitamin D, sink, folat). «Mirakelkurer» uten utredning gir derimot sjelden ønsket effekt.
Diagnostikk hos mannen: Slik foregår utredningen
En god utredning av mannlig fertilitet følger en klar plan. Helst bør den gjøres av en andrologisk erfaren urolog eller i et fertilitetssenter.
- Grundig anamnese: Varighet av ønsket om barn, partnerens syklusopplysninger, tidligere graviditeter, sykdommer, operasjoner, infeksjoner, medisiner, rusmiddelbruk, yrke og livsstil.
- Kroppsundersøkelse: Testikkelvolum, bitestikler, sædstrenger, varikocele, medfødte misdannelser, smerter eller fortykkelser.
- Spermiogram etter WHO-standard: Analyse av volum, konsentrasjon, bevegelighet og morfologi av sædcellene. Vanligvis anbefales prøve etter 2–7 dagers avholdenhet, og ved avvik tas ofte en ny prøve etter noen uker. Grunnlaget er blant annet det nyeste WHO-manualen for undersøkelse av menneskelig ejakulat.
- Hormonprofil: Testosteron, LH, FSH, eventuelt prolaktin og skjoldbruskkjertelprøver for å vurdere hormonell styring av testikkelfunksjonen.
- Infeksjonsutredning: Urin- og podningsprøver for seksuelt overførbare og andre infeksjoner, eventuelt prostatasekret eller blodprøver.
- Genetiske tester: Ved markant avvik i spermiogram, azoospermi eller misdannelser: karyotype, Y-mikrodeletjoner, CFTR-mutasjoner og andre tester etter mistanke.
- Bildeundersøkelser: Ultralyd av testikler og scrotum, eventuelt ytterligere bildediagnostikk ved uklare funn.
Viktig: Målet er ikke å finne «skyldige», men å skape klarhet. Jo mer presist utgangspunktet er kartlagt, desto mer målrettet kan behandlingen planlegges.
Behandling & fertilitetsbehandling
Optimal behandling avhenger av din situasjon: årsak, alder, varighet av ønsket om barn, partnerens fertilitet, tidligere behandlinger og livsplaner. Seriøse fertilitetssentre arbeider ofte trinnvis.
Behandle årsaken målrettet
- Varikocele: Mikrokirurgisk inngrep eller embolisering når sædkvaliteten er nedsatt og det foreligger ønske om barn.
- Hormonforstyrrelser: Behandling av hypogonadisme eller andre endokrinopatier med målrettede hormonelle tiltak.
- Infeksjoner: Antibiotika eller antivirale behandlingsregimer, samtidig partnerbehandling og kontrollprøver.
- Medikamentendring: Hvis mulig bytte fra medisiner som påvirker fertiliteten.
- Erektil- og ejakulasjonsproblemer: Kombinasjon av medikamentell behandling, seksual- og parrådgivning og eventuelt tekniske hjelpemidler.
Varig forbedring av livsstil
Uten en sunn livsstil kan selv god medisinsk behandling ha begrenset effekt. Mange sentre anbefaler å jobbe målrettet med vekt, aktivitet, søvn, rusmidler og stress i minst tre til seks måneder før eller parallelt med behandling — modningen av en sædcelle tar omtrent tre måneder.
Assistert reproduksjon (IVF, ICSI m.m.)
Når sædkvalitet eller andre faktorer tilsier det, benyttes teknikker innen assistert reproduksjon. En god oversikt finnes på ESHREs informasjonsider for pasienter.
- IUI (intrauterin inseminasjon): Opparbeidet sæd settes inn i livmoren ved eggløsning — egnet ved mild mannlig faktor.
- IVF (in vitro-fertilisering): Egg hentes ut og legges i kultur hvor de eksponeres for mange sædceller; befruktning skjer i næringsmedium.
- ICSI (intracytoplasmatisk sædcelleinjeksjon): En enkelt sædcelle injiseres direkte inn i egget. Standard ved alvorlig nedsatt sædkvalitet eller mislykket IVF.
- TESE/MESA: Utvinnelse av sædceller direkte fra testikkel (TESE) eller bitestikkel (MESA) når ingen eller få sædceller finnes i ejakulat.
- Kryokonservering: Nedfrysning av sæd før cellegift/strålebehandling eller operasjoner som kan true fertiliteten.
Muligheter & prognose
Hvor gode sjansene er, avhenger av mange faktorer: årsaken til infertilitet, varigheten av ønsket om barn, begge parters alder, partnerens eggreserve, sædkvalitet og hvilke behandlinger som velges.
- Ved behandlingsbare årsaker (f.eks. varikocele, hormon ubalanse, infeksjoner) kan sjansene ofte bedres betydelig.
- Livsstilsendringer tar tid, men kan gi målbare forbedringer i testosteronnivå og spermiogram.
- Ved genetiske årsaker eller ved alvorlig azoospermi er alternativene mer begrensede, men TESE/ICSI eller donor-sæd kan fortsatt være vei til å få barn.
- Noen ganger fører flere behandlingsrunder ikke til ønsket resultat — da kan det være hensiktsmessig å vurdere alternativer som sæddonor, adopsjon eller å leve uten egne biologiske barn.
Strukturert rådgivning ved fertilitetssentre kan hjelpe dere å forstå realistiske sjanser for ulike strategier.
Psykososiale aspekter: Mannelighet, skam og kommunikasjon
Mannlig infertilitet er mer enn et laboratoriefunn. Mange menn opplever mistanken «det kan være min skyld» som en sterk krenkelse. Samfunnsmessig knyttes fruktbarhet fortsatt tett til maskulinitet — det skaper press og skam, selv om infertilitet er en medisinsk tilstand.
Hva som ofte hjelper:
- Være åpen med partneren om følelser, bekymringer og grensene deres.
- Hente informasjon fra seriøse kilder fremfor myter og halve sannheter fra fora.
- Søke psykologisk støtte eller parrådgivning hvis ønsket om barn tar over livet.
- Utveksle erfaringer med andre berørte — for eksempel gjennom selvhjelpsgrupper eller online fellesskap.
Viktig å understreke: Nedsatt sædkvalitet gjør deg ikke «mindre mann». Det sier ingenting om din karakter, seksualitet eller verdi som menneske.
Når bør du oppsøke lege?
Det er særlig fornuftig å starte en urologisk eller andrologisk utredning i disse situasjonene:
- Dere har i omtrent tolv måneder hatt regelmessig ubeskyttet samleie uten at graviditet har inntruffet.
- Du har hatt testikkelretensjon, testikkelvridning eller operasjoner i lyske- eller genitalområdet.
- Du kjenner knuter, hardheter, tydelige størrelsesforskjeller eller vedvarende smerter i testikkelen.
- Det kan palperes «ormelignende» årer i pungen eller du føler økt tyngdefornemmelse.
- Du har vedvarende ereksjonsproblemer eller problemer med ejakulasjon.
- Du har fått eller planlegger kreftbehandling med cellegift eller stråling.
- Du har brukt anabole steroider eller ubalanserte testosteronpreparater over lengre tid.
Akutte sterke testikkelsmerter er et akuttmedisinsk tilfelle — da bør du søke legehjelp samme dag (akuttmottak eller urologisk poliklinikk).
Praksis-sjekkliste: Godt forberedt til fertilitetskonsultasjonen
Med litt forberedelse blir første time i fertilitetssenteret eller andrologisk poliklinikk mye mindre stressende — og dere får mer ut av møtet:
- Spør på forhånd hvordan prøvetaking av sæd skal organiseres og hvor mange dagers avholdenhet som anbefales.
- Skriv ned alle medisiner, kosttilskudd og tidligere hormon- eller steroidekurer.
- Ta med tilgjengelige funn (spermiogrammer, hormonnivåer, operasjonsrapporter, epikriser).
- Undersøk med din helseforsikring eller lokale ordninger hvilke utredninger og behandlinger som dekkes helt eller delvis.
- Diskuter som par hvilke alternativer som grunnleggende er aktuelle for dere (f.eks. IVF/ICSI, TESE, sæddonor, adopsjon).
- Noter konkrete spørsmål slik at ingenting blir glemt i samtalen.
Konklusjon
Mannlig infertilitet er vanlig, men forblir ofte i skyggen både medisinsk og følelsesmessig; det gode er at mange årsaker kan behandles eller forbedres, særlig hvis du tidlig starter en strukturert utredning, ser ærlig på livsstilen din og søker et seriøst fertilitetssenter som samarbeidspartner, slik at dere informert kan avgjøre om spontan graviditet, IVF eller ICSI, sæddonor, adopsjon eller en annen livsvei passer best — uten skyldfordeling og med et realistisk og omsorgsfullt blikk på dere selv.