Ifølge WHO blir hvert tiende barn født før 37. svangerskapsuke. Denne veiledningen viser hvordan man gjenkjenner risiko, forebygger for tidlig fødsel og gir best mulig omsorg for premature barn i dag.
Hva er en for tidlig fødsel?
For tidlig fødsel betyr fødsel før 37 + 0 svangerskapsuker. For klinisk praksis skilles det mellom:
- Ekstremt tidlig: < 28 svangerskapsuker – intensivbehandling på høyeste nivå, umodne organer.
- Veldig tidlig: 28 – 32 svangerskapsuker – spesialisert neonatologi, økt risiko for hjerne- og pustekomplikasjoner.
- Moderat tidlig: 32 – 36 svangerskapsuker – kort overvåkning, men fortsatt økt sykelighet.
Aktuelle tall og trender
Den globale tidligfødselraten har stagnert i flere år på rundt 10 %. I Sentral-Europa ligger den i 2024 på nesten 7 %. Forebygging og høyteknologisk neonatologi reduserer imidlertid dødelighet og langtidsfølger kontinuerlig.
Årsaker – en multifaktoriell prosess
- Infeksjoner: bakteriell vaginose, urinveis- eller tannkjøttbetennelser.
- Flerlingssvangerskap og assistert reproduksjon.
- Livmorhalsinsuffisiens: Livmorhals < 25 mm eller tidligere konisering.
- Placentaforstyrrelser: Svikt, løsning, placenta praevia.
- Mors sykdommer: Hypertensjon, preeklampsi, diabetes, autoimmune eller nyresykdommer.
- Livsstil og miljø: Røyking, alkohol, kronisk stress, ekstreme ernærings- og vektforhold.
Tidlige varselsignaler sikkert gjenkjent
Umiddelbar medisinsk vurdering ved:
- Regelmessige, smertefulle rier < 37 svangerskapsuker
- Vannavgang / for tidlig fostervannsprekking
- Vaginale blødninger eller sterkt trykk nedover
- Livmorhalslengde < 25 mm på ultralyd
Tester som fetal fibronectin eller betennelsesmarkører forbedrer prognosevurderingen.
Forebygge for tidlig fødsel – strategier 2025
- Progesteron: Vaginalgel eller depotinjeksjon reduserer risikoen ved kort livmorhals med ≈ 40 %.
- Cerclage / pessar: Mekanisk stabilisering av livmorhalsen.
- Infeksjonsscreening: BV-, GBS- og CMV-tester samt rettidig behandling.
- Optimalisert behandling kroniske sykdommer (blodtrykk, blodsukker, skjoldbruskkjertel).
- Stressreduksjon, røykeslutt og alkoholavholdenhet, balansert kosthold.
Akutt trussel om for tidlig fødsel: Hva gjøre?
Retningslinjer anbefaler Tokolytika, for å vinne minst 48 timer til lungemodningssprøyter. WHO-retningslinje for antenatale kortikosteroider bekrefter at betametason reduserer pustekomplikasjoner hos premature betydelig.
Moderne neonatologi og foreldrebinding
Perinatal-sentre (nivå I) satser på:
- Skånsom ventilasjon (nCPAP, HFNC) med lave trykktopper
- Høyteknologiske inkubatorer med fototerapi og støydemping
- Brystmelkbanker og individuell næringstilpasning
- Streng infeksjonsforebygging (Closed-Care-systemer)
Kengurumetoden: daglig hud-mot-hud-kontakt stabiliserer pust og temperatur og styrker foreldrebarn-båndet.
Langtidsprognose og oppfølging
Med tverrfaglig tidlig intervensjon oppnår > 90 % av moderat premature normal skoleprestasjon. Vanlige følgetemaer:
- Finmotoriske utviklingsforsinkelser
- Syns- og hørselsforstyrrelser – regelmessig screening nødvendig
- Kroniske luftveissykdommer (BPD, astma)
- Oppmerksomhets- og lærevansker
Forskning og fremtid
Immunprofil-tester: skal kunne forutsi risiko for prematur fødsel allerede før 20. svangerskapsuke.
Kunstig livmor: Dyrestudier gir opptil 28 dager ekstra «modningstid» utenfor livmoren.
Mikrobiom-terapier: første studier undersøker probiotika mot NEC.
Støtte til foreldre
WHO samler internasjonale retningslinjer og praktiske hjelpemidler for familier med premature barn. Nasjonale foreldreinitiativer, ammerådgivere og tidligintervensjonstilbud gir praktisk støtte i mestringsfasen.
Konklusjon
Premature fødsler kan ikke alltid forhindres. Men de som kjenner risikoene, tar varselsignaler på alvor og bruker moderne behandling, forbedrer overlevelses- og utviklingsmulighetene for «premature» betydelig.