Hvert år benytter mange mennesker sæddonasjoner. Laborscreening reduserer smitte- og arverisiko til et svært lavt nivå, men kan aldri fjerne all risiko helt. Her får du vite hvilke smittestoffer og genetiske varianter som er relevante, hvordan seriøse sædbanker undersøker dette, og hva du bør være oppmerksom på ved private donasjoner. Les mer: Folkehelseinstituttet (FHI), ESHRE-anbefalinger, CDC om seksuelt overførbare infeksjoner (STI), EU-direktiv om vev og celler.
Hvorfor trinnvis screening er uunnværlig
Mange smittestoffer har en vindusperiode: kort tid etter smitte vil en antistofftest ofte være negativ, mens PCR/NAT allerede kan påvise smitte. Derfor kombinerer seriøse programmer anamnese, serologiske tester, PCR/NAT og en tidsforskjøvet frigivelse etter ny test (ofte 90–180 dager). Slik reduseres restarisikoen merkbart. Denne logikken følger rammeanbefalinger fra ESHRE og offentlige helsemyndigheter som FHI.
Virus som kan påvises i ejakulat
- HIV – antigen/antistoff-kombinasjonstest pluss PCR/NAT; frigivelse først etter ny blodprøve.
- Hepatitt B og C – HBsAg, Anti-HBc, Anti-HCV og HCV-NAT; kroniske infeksjoner må være sikkert utelukket.
- CMV – IgG/IgM og ved behov PCR; relevant i svangerskap.
- HTLV I/II – sjeldent, inkluderes i mange programmer.
- HSV-1/2 – klinisk anamnese, ved mistanke PCR.
- HPV – PCR for høyrisikotyper; positive prøver forkastes.
- Zika, dengue, West Nile – reiseanamnese, eventuelt RT-PCR og utsatt donasjon etter opphold i endemiske områder.
- SARS-CoV-2 – i dag først og fremst anamnese og symptomkontroll; krav varierer mellom programmer.
Bakterier og parasitter i konteksten sæddonasjon
- Chlamydia trachomatis – ofte asymptomatisk; NAAT fra urin/utstryk.
- Neisseria gonorrhoeae – NAAT eller dyrkning med resistensbestemmelse.
- Treponema pallidum (syfilis) – TPPA/TPHA og aktivitetsmarkører (f.eks. VDRL/RPR).
- Trichomonas vaginalis – NAAT; kan redusere sædkvalitet.
- Ureaplasma/Mykoplasma – ved funn målrettet behandling.
- Uropatogene bakterier (f.eks. E. coli, enterokokker) – dyrkning ved mistanke; problematiske stammer utelukkes.
Genetiske risikoer: hva som er standard i dag
- Cystisk fibrose (CFTR)
- Spinal muskelatrofi (SMN1)
- Hemoglobinopatier (sigdcelleanemi, thalassemi)
- Fragilt X (FMR1) avhengig av anamnesen
- Y-kromosom-mikrodeletjoner ved uttalt oligo-/azoospermi
- Populasjonsspesifikke paneler (f.eks. Gaucher, Tay-Sachs)
Utvidet testing tilpasses familiehistorie og bakgrunn. ESHRE anbefaler å definere indikasjoner transparent.
Risikomatrise: patogen, test, vindusperiode, frigivelse
| Erreger | Primärtest | Fensterperiode | Typische Freigabe | Bemerkung |
|---|---|---|---|---|
| HIV | Ag/Ab-Kombi + PCR/NAT | Tage bis wenige Wochen | Nach Retest (90–180 Tage) | NAT verkürzt Unsicherheit |
| HBV/HCV | HBsAg, Anti-HBc, Anti-HCV, HCV-NAT | Wochen | Nach Retest | HBV-Impfstatus prüfen |
| Syphilis | TPPA/TPHA + Aktivitätsmarker | 2–6 Wochen | Nur bei kompletter Serologie negativ | Therapie → Deferral bis Ausheilung |
| Chlamydien/Gonorrhö | NAAT (Urin/Abstrich) | Tage | Bei Negativbefund | Positiv → Therapie, Kontrolltest |
| CMV | IgG/IgM ± PCR | Wochen | Bankabhängig | Relevanz in der Schwangerschaft |
| Zika/West-Nil | RT-PCR + Reiseanamnese | Wochen | Deferral nach Reise/Infekt | Endemiegebiete beachten |
Konkrete Fristen variieren je Labor und nationalen Vorgaben. Orientierung geben ESHRE, FHI og EU-direktiver for vev og celler.
Slik foregår screeningen
- Anamnese og risikovurdering – spørreskjema, reise- og seksualanamnese.
- Labtester – kombinasjon av antistoff/antigen og PCR/NAT.
- Genetisk panel – i henhold til retningslinjer og familiehistorie.
- Karantene – frysing og tidsforskjøvet frigivelse etter ny test.
- Endelig frigivelse – kun ved helt normale resultater.
Privat sæddonasjon: slik holder du det trygt
- Aktuelle skriftlige testdokumenter fra begge parter (HIV, HBV/HCV, syfilis, klamydia/gonoré; avhengig av situasjonen CMV, Trichomonas).
- Unngå ubeskyttet sex med andre i vindusperioden etter tester.
- Kun sterile engangsbeholdere, ren underflate, vask hender; ingen prøvemikser.
- Dokumenter dato, klokkeslett og testresultater; avtalinger bør være skriftlige.
- Ved symptomer som feber, utslett eller unormalt utflod, utsett donasjon og søk medisinsk vurdering.
Medisinsk bakgrunn om STI-forebygging: CDC og FHI tilbyr lettfattelige oversikter.
Sæddonasjon med RattleStork: organisert, dokumentert, sikkerhetsbevisst
RattleStork hjelper deg å planlegge en privat sæddonasjon på en ansvarlig måte. Du kan utveksle testdokumenter trygt, sette påminnelser for oppfølgningstester, bruke sjekklister for engangsmateriell og dokumentere individuelle samtykker. Vår praksis-sjekkliste leder deg gjennom forberedelse, ren prøvetaking og overlevering. Slik blir donasjonen planbar og gjennomsiktig – uten å gå på kompromiss med sikkerhetsstandarder.
Lov og standarder (Norge/Europa)
I Norge reguleres uttak, testing og utlevering av donor-gameter av nasjonale forskrifter og relevante EØS/EU-regler. Retningslinjer fra FHI gir veiledning om smittevern, ESHRE gir fagstandarder, og EU-regelverk angir krav for vev- og celleanlegg. Mange banker begrenser i tillegg antall barn per donor og fører registre.
Konklusjon
Seriøse sædbanker kombinerer anamnese, serologiske tester, PCR/NAT, karantene og oppfølgningstester. Dermed blir infeksjoner og genetiske risikoer svært sjeldne. Ved private donasjoner er de samme prinsippene avgjørende: oppdaterte tester, hensyn til vindusperioder, god hygiene, dokumentasjon og klare avtaler. RattleStork tilbyr strukturert støtte for en trygg og ansvarlig sæddonasjon.