Overførbare sykdommer ved sæddonasjon: virus, bakterier og genetiske risikoer

I Tyskland bruker mer enn ti tusen mennesker hvert år sæddonasjon for å oppfylle ønsket om barn. Moderne undersøkelser reduserer helserisikoen betydelig, men en restfare eksisterer alltid. Denne artikkelen viser hvilke virus, bakterier, parasitter og arvelige sykdommer som kan overføres – og hvordan laboratorie-screeninger reduserer risikoen til et minimum.

Hvorfor et flerstegs screening er nødvendig

Patogener går ofte gjennom en Vindusperiode: De er allerede til stede, men blir ennå ikke oppdaget av rene antistofftester. Derfor anbefaler Robert Koch-instituttet og ESHREå kombinere serologiske metoder med PCR-metoder og å lagre donorprøver i noen måneder før de frigjøres.

Virus som kan påvises i ejakulat

• HIV – Påvisning ved ELISA og PCR, supplert med lagring av prøven.
• Hepatitt B og C – Antistoff- og antigentester beskytter mot leverskader.
• Herpes simplex-virus – PCR for type 1 og type 2, lav risiko hos symptomfrie givere.
• Cytomegalovirus – IgG/IgM-bestemmelse, relevant ved immunsvikt.
• Zika-virus – RT-PCR og antistofftester etter tropereiser.
• HTLV I/II – sjeldent, men assosiert med leukemi.
• HPV – PCR for høyrisiko-typer (kreftforebygging).
• West Nile- og Dengue-virus – viktig hos givere fra (halv)tropiske områder.
• SARS-CoV-2 – ble midlertidig inkludert i screeningsprogrammer.

Bakterier og parasitter i sæd

• Klamydia – forblir ofte uoppdaget og kan føre til infertilitet.
• Gonoré – påvisning via prøve og NAAT eller dyrkning.
• Syfilis – serologiske TPPA- og VDRL-tester er obligatoriske.
• Urogenitale mikrober som E. coli og enterokokker – forårsaker betennelser.
• Trichomonas vaginalis – reduserer påvist sædkvalitet.
• Mykoplasma / Ureaplasma – ofte symptomfrie, fører til betennelser.

Genetiske risikoer

• Cystisk fibrose – analyse av CFTR-genet
• Tay-Sachs sykdom – påvisning av HEXA-mutasjon
• Spinal muskelatrofi – undersøkelse av SMN1-genet
• Sigdcelle- og talassemi-screening – hemoglobinanalyser
• Fragilt X-syndrom – test for FMR1-forandringer
• Y-kromosom-mikrodeletjoner – årsak til alvorlig sædmangel
• Gaucher-sykdom – relevant ved askenasisk opphav
• Populasjonsspesifikke tester, f.eks. Fanconi-anemi eller Wilsons sykdom

Hvilke sykdommer kan utelukkes?

Gjennom serologiske metoder, PCR-metoder, genetiske paneler og en flere måneders karantene oppdager laboratoriet praktisk talt alle relevante virus, bakterier, parasitter og arvelige sykdommer. Restisikoen reduseres dermed til et svært lavt nivå.

Slik foregår screeningen

1. Anamnese – Utførlig helseskjema og rådgivning.
2. Labtester – Kombinasjon av antistoff-, antigen- og PCR-påvisning.
3. Genetisk panel – Undersøkelse av vanlige arvelige sykdommer.
4. Karantene – Prøvelagring i minst tre måneder.
5. Retest – Kontroll for nylig oppståtte infeksjoner før frigivelse.

Privat donasjon eller sædbank?

Offentlige sædbanker garanterer maksimal sikkerhet med lovpålagte tester, karantene og donorregister. En privat donasjon er mer personlig og vanligvis rimeligere, men krever individuelle avtaler om tester og juridiske spørsmål.

Konklusjon

En sæddonasjon åpner veien til egen familie for mange mennesker. Forutsetningen er en fullstendig screening i henhold til anbefalingene fra RKI og ESHRE. Bare slik kan infeksjoner og arvelige risikoer nesten utelukkes. Informer deg grundig, stol på seriøse institusjoner eller plattformer – og legg dermed grunnlaget for en trygg og ansvarlig start på familielivet.