Kort oversikt
HIV kan testes pålitelig – hjemme med selvtest, på sted med hurtigtest og på laboratorium. Tidspunktet er avgjørende, for hver metode har en vindusperiode der en fersk infeksjon ikke alltid fanges opp. Kjenner du styrker og begrensninger ved metodene, tolker du svarene realistisk og unngår feilvalg. Fordypning: CDC, RKI, WHO og Paul-Ehrlich-Institut (PEI).
Testtyper
HIV-selvtest (hjemme)
Antistoffbasert hurtigtest med svar på ca. 15 minutter; fås på apotek og seriøse nettbutikker. Reaktive svar bekreftes i laboratorium. Veiledning: PEI.
Profesjonell hurtigtest
Antistofftest eller kombinert antigen/antistoff-test utført av helsepersonell; svar på minutter. Reaktive funn bekreftes rutinemessig i laboratorium. Oversikt: CDC.
Laboratorietest (4. generasjon)
Kombinerer p24-antigen og antistoffer. Fanger opp infeksjoner tidligere enn rene antistofftester og er klinisk standard i tidlig fase. Mer hos CDC og RKI.
Nukleinsyretest (HIV-1 RNA/NAT)
Direkte påvisning av virus; slår ut tidligst og brukes særlig ved svært fersk eksponering eller uklare funn. Se CDC.
Vindusperioder og påvisningsgrenser
| Testtype | Typisk påvisningstid (vindusperiode) | Referanser |
|---|---|---|
| Selvtest (antistoff) | ca. 23–90 dager etter eksponering | CDC, FDA (OraQuick) |
| Lab 4. gen. (Ag/Ab) | ca. 18–45 dager | CDC, RKI |
| RNA/NAT | ca. 10–33 dager | CDC |
Spennene er veiledende. Et negativt svar før vindusperioden er over utelukker ikke sikkert en infeksjon. Nyttig kortfattet oversikt: CDC-brosjyre om vindusperioder (PDF).
Nøyaktighet i praksis
Kvalitetssikrede selv- og hurtigtester har svært høy spesifisitet. Falsk positive er sjeldne og avklares i laboratorium. Sensitiviteten avhenger sterkt av timing: jo nærmere hendelsen, desto større risiko for falsk negativt. 4. generasjons laboratorietester er mer sensitive tidlig enn rene antistofftester. Se også WHO-oppdatering 2024.
Oral selvtest vs. blodprøve
Tester på spytt/munnvæske er lavterskel og praktiske. Ved helt tidlig infeksjon gir blodbaserte metoder (fingerstikk, laboratorium) gjerne tidligere avklaringer. Trenger du rask sikkerhet, velg blodtest eller direkte en 4. generasjons laboratorietest. Oversikt: PEI, CDC.
Slik tolker du svar
Negativ
Pålitelig når vindusperioden for valgt test er sikkert passert og ingen ny eksponering har skjedd i mellomtiden. Ellers: test på nytt senere eller avklar tidligere med 4. gen. lab eller RNA/NAT.
Reaktiv eller positiv
Hvert reaktivt svar fra selv-/hurtigtest bekreftes i laboratorium. Det er bekreftelsen som teller diagnostisk.
Ugyldig
Gjenta med nytt kit og følg nøyaktig bruksanvisning, lagring og avlesningstid. Ved usikkerhet: test profesjonelt.
Sex etter negativ test: Hva er trygt – og hva er det ikke?
En enkelt negativ selv- eller hurtigtest kort tid etter mulig smitte er ingen garanti for sikkerhet. I vindusperioden mangler testen grunnlag for påvisning, mens virusmengden – særlig tidlig – kan være høy. Et tidlig negativt svar utelukker altså ikke smitteoverføring.
Praktisk veileder kort
- Før vindusperioden er over: bruk beskyttelse. For tidligere avklaring, vurder 4. gen. lab; ved svært tidlig fase kan RNA/NAT være aktuelt.
- Etter vindusperioden: negativt er pålitelig hvis ingen ny eksponering.
- Behandling og U=U: ved vedvarende ikke-påvisbar virusmengde under behandling smitter ikke HIV ved sex. Dette bygger på regelmessige labverdier, ikke hjemmetester.
- PrEP/PEP: kan endre testtype og timing; avklar medisinsk.
Negativ, men likevel smittsom?
I tidlig fase etter mulig eksponering kan en antistoffbasert selvtest være negativ selv om infeksjon foreligger, fordi kroppen ennå ikke har dannet nok antistoffer. Det sier ingenting om faktisk virusmengde – som tidlig kan være høy og øke smittsomheten. Et tidlig negativt svar er derfor ikke «frikort» for ubeskyttet sex. Trenger du rask avklaring, velg 4. gen. labtest eller RNA/NAT og vær forsiktig til diagnosen er avklart. I parforhold med pågående HIV-behandling gjelder: er virusmengden stabilt ikke-påvisbar, smitter ikke HIV seksuelt; forutsetter stabile, dokumenterte labverdier.
Info for Norge
I Norge tilbys HIV-testing ved fastlege, legevakt, sykehus/infeksjonsmedisinske poliklinikker, kommunale tjenester og enkelte lavterskel-/communitytilbud. Anonym eller gratis testing kan forekomme lokalt. Sjekk opplegg og ventetider hos tjenestene der du bor.
Selvtest: tilgjengelighet kan variere etter kanal. Bruk pålitelige produkter og følg bruksanvisningen. Hvert reaktivt svar krever laboratoriebekreftelse og eventuell videre oppfølging.
Praktisk teststrategi
- Førstesjekk: selvtest med nøye oppfølging av anvisning. Vurder svaret opp mot vindusperioden.
- Tidlig avklaring: er det kort tid siden eksponering, prioritér 4. gen. laboratorietest; i helt tidlig fase vurder RNA/NAT.
- Gjentatt behov: en enkel rytme (f.eks. labscreening hver 3.–6. måned) fungerer for mange.
- Hovedregel: reaktive selv-/hurtigtester bekreftes alltid i laboratorium; rådfør deg ved tvil.
Typiske feil og begrensninger
- For tidlig testing i vindusperioden kan gi falsk trygghet.
- Brukerfeil ved hjemmetest (prøvetaking, avlesningstid, lagring) kan forvrenge resultatet.
- Produktvalg: se etter samsvarsmerking, seriøs forhandler og tydelig veiledning.
- Oral vs. blod: oral er enklere, blod gir ofte tidligere utslag i tidlig fase.
Tillegg: PrEP/PEP og testing
Ved pågående PrEP eller nylig gjennomført PEP kan type og tidspunkt for testing avvike. Følg relevante anbefalinger (nasjonale/WHO/CDC), og avtal intervaller og bekreftelsesalgoritme med helsepersonell.
Konklusjon
HIV-selvtester er raske, diskrete og gode for en første vurdering. For tidligst og mest robuste svar er 4. generasjons laboratorietester en fordel; ved helt fersk eksponering gir RNA/NAT tidligst påvisning. Respekter vindusperioder, bekreft reaktive svar og velg kvalitetsprodukter – da tester du trygt og pålitelig. Gode startkilder: CDC, WHO, RKI, PEI.