Først få oversikt: Hva skjedde egentlig?
Det gjør en forskjell om kondomet glapp av helt på slutten, om det revnet tidlig, om ejakulatet ble liggende i kondomet, eller om kondomet tydelig hadde kontakt med slimhinner. Du trenger ikke rekonstruere alt perfekt, men en grov vurdering hjelper.
- Revnet: vanligvis synlig, noen ganger som et lite hull eller rift ved reservoaret eller kanten.
- Glapp av: ofte ved for stor størrelse, for lite plass ved kanten, for mye glidemiddel utenpå eller ved at ereksjonen ble svak underveis.
- Uklart: hvis du først oppdaget det senere eller er usikker på om det skjedde ved uttrekk.
Føles det som en safer-sex-ulykke, så er det det også. Du trenger nå en nøktern fremgangsmåte, ikke skyldfordeling.
Trinn 1: Umiddelbare tiltak som faktisk hjelper
Det finnes få ting som hjelper direkte i etterkant, og mange som bare skaper mer stress.
- Hold deg rolig og få kort oversikt: tidspunkt, type kontakt, om det var blod, og om det var analsex eller vaginalt sex.
- Hvis et kondom sitter fast i vagina eller endetarmen, ta det forsiktig ut uten å stikke for dypt eller manipulere unødvendig.
- Normal vasking av genitalområdet er greit, men ikke skrubb aggressivt.
- Unngå skylling av vagina eller endetarm: det kan irritere slimhinner og heller øke risikoen.
Herfra handler det om to separate temaer: graviditetsrisiko og risiko for seksuelt overførbare infeksjoner. Begge kan håndteres rolig, men med tanke på tidsvinduer.
Trinn 2: Graviditetsrisiko og nødprevensjon
Hvis graviditet er mulig, er tid avgjørende. Nødprevensjon virker best jo tidligere den tas, og det er et medisinsk alternativ å vurdere, ikke et moralsk spørsmål.
- P-pillen etterpå: avhengig av virkestoff innen 72 timer eller opptil 120 timer etter ubeskyttet samleie, helst så tidlig som mulig. P-pillen etterpå – virkning og kostnader
- Kobberspiral som nødprevensjon: en kobberspiral kan settes inn opptil fem dager etter prevensjonsfeilen eller opptil fem dager etter antatt eggløsning, og kan fortsatt være effektiv selv om eggløsningen allerede har skjedd. Kobberspiral som nødprevensjon
Praktisk: hvis det allerede har gått tid siden samleiet eller syklusen er vanskelig å vurdere, er råd i apotek eller hos fastlege/gynekolog ofte den raskeste veien til riktig alternativ.
Trinn 3: HIV-risiko, PEP og hvorfor det ikke passer for alle situasjoner
Mange søker umiddelbart på HIV, og det er forståelig. Risikoen avhenger sterkt av situasjonen: type kontakt, eventuelle sår, partnerens HIV-status, virusmengde hos en smittet person, og lokale forekomster. Du trenger ikke gjøre denne vurderingen alene.
HIV posteksponeringsprofylakse (PEP) er en kortvarig kombinasjon av medisiner som kan startes etter en relevant eksponering. Den virker best jo tidligere den startes, helst svært raskt etter hendelsen. Som regel er oppstart etter mer enn 72 timer ikke aktuell. HIVNorge: Safer-sex-ulykke og PEP
Folkehelseinstituttet (FHI) angir også at oppstart av HIV-PEP vanligvis ikke er hensiktsmessig etter mer enn 72 timer. FHI-råd: HIV-infeksjon/AIDS
Viktig: PEP er ikke standard etter hvert kondomhavari. Det er en medisinsk vurdering for situasjoner med forhøyet risiko. Er du usikker og fortsatt innen tidsvinduet, kontakt raskt legevakt, fastlege eller en klinikk med erfaring i hiv/sex-sykdommer.
Trinn 4: Andre seksuelt overførbare infeksjoner og tester
Et kondomhavari handler ikke bare om HIV. Vanligere bakterielle SOI-er som klamydia eller gonoré testes og behandles ofte tidligere, fordi de er vanlige og noen ganger uten symptomer.
Avgjørende er timingen: mange tester blir pålitelige først etter en viss tid, og nøyaktig tidsvindu avhenger av smittestoff og testtype. Ved en konkret hendelse er en rådgivningstjeneste, en seksuell helsekontakt eller fastlegen en pragmatisk plass å få en tilpasset testplan i stedet for å «teste alt med en gang» og få falsk trygghet.
Hvis symptomer oppstår, bør du ikke vente. Det gjelder svie ved vannlating, unormal utflod, smerter, feber, hudforandringer eller blødninger etter sex.
Vanlige fallgruver etter sjokkøyeblikket
Mange feil skjer ikke under sexen, men i etterkant, fordi man raskt vil få kontroll.
- Handle for sent fordi man håper det var ingenting.
- Gjøre alt samtidig: teste mange ganger, vill Google-søk, ta flere midler uten råd.
- Skylling eller aggressiv rengjøring som irriterer slimhinner.
- Skam og taushet: det forsinker hjelp unødvendig.
En god plan er kort: sjekk tidsvinduer, vurder nødprevensjon ved behov, avklar PEP ved relevant risiko, og legg en teststrategi.
Slik unngår du at det skjer igjen
Et kondom som sitter riktig, revner sjeldnere. Mange problemer er enkle å løse.
- Riktig størrelse: for stort kan gli av, for lite kan sitte for stramt og lettere revne.
- Riktig bruk: klem sammen reservoaret, rull helt ned, hold i kanten ved utløsning og trekk ut raskt etterpå.
- Glidemiddel: bruk ved behov, men velg kondomkompatibelt glidemiddel og unngå oljeholdige produkter på lateks.
- Lagring: ikke i lommebok eller i varme, og sjekk utløpsdato.
Hvis kondomer ofte revner, er det som regel tegn på feil størrelse, teknikk eller materiale, ikke uflaks.
Konklusjon
Et revnet eller avglidd kondom er ubehagelig, men som regel godt håndterbart. Viktigst er en rolig fremgangsmåte: sjekk tidsvinduer for nødprevensjon, vurder HIV-PEP kun ved relevant risiko og raskt, og planlegg tester slik at de blir meningsfulle.
Er du usikker, er tidlig rådgivning ofte den beste snarveien. Den sparer deg for unødvendige runder med angst, Google og falsk trygghet.

