Hva masturbasjon betyr
Masturbasjon betyr å bevisst berøre egen kropp for å oppleve lyst, avslapning eller seksuell opphisselse. Dette kan skje via kjønnsorganene, men også via andre følsomme områder på kroppen. Noen opplever orgasme, andre ikke. Begge deler er helt normalt.
Det viktigste er dette: masturbasjon er ikke en prestasjonsprøve. Det finnes ingen mål som må nås. Det er en form for selvopplevelse og kroppserfaring som føles ulikt fra person til person.
Hva som skjer i kroppen
I kjernen er masturbasjon et samspill mellom nerver, hjernen, blodsirkulasjon og muskelspenning. Berøring, trykk eller fantasi sender signaler til hjernen. Hjernen vurderer disse som behagelige og setter i gang kroppslige reaksjoner.
- Blodtilførselen i kjønnsområdet øker
- Følsomheten øker, og berøringer oppleves sterkere
- Hjertebank og pust blir raskere
- Muskelspenningen øker, særlig i bekkenområdet
Hvis det oppstår en orgasme, trekker visse muskler seg rytmisk sammen. Etterpå følger ofte en følelse av avslapning eller ro. Denne følelsen kan være sterk eller mild og varierer fra person til person.
Forskjeller mellom penis og vulva
Personer med penis opplever ofte opphisselse som en relativt rettlinjet prosess. Opphisselsen øker, det kan komme en orgasme, og kroppen trenger som regel en pause før opphisselse kan oppstå igjen.
For personer med vulva er opphisselsen ofte mindre lineær. Klitoris er for mange det viktigste lystorgant. Noen opplever flere orgasmer, andre ingen, selv om stimuleringen er behagelig. Også dette er normalt og betyr ikke at noe er galt.
Hvorfor masturbasjon er spesielt vanlig i puberteten
I puberteten endrer kroppen seg mye. Hormoner øker den seksuelle opphissbarheten, ofte uavhengig av om man ønsker det akkurat da. Nysgjerrighet, spenning og nye kroppsfølelser gjør at mange unge masturberer oftere.
Fantasier kan også overraske eller gjøre en usikker. Fantasi er likevel ikke bevis for hva man vil senere eller hvem man er. Den er ofte et uttrykk for nysgjerrighet eller for å redusere stress.
Hvor ofte er normalt?
Denne spørsmålet dukker opp i de fleste artikler, og svaret er ofte det samme: Det finnes ingen riktig tall. Noen masturberer sjelden, andre ofte, og mange bare i visse livsfaser.
En bedre rettesnor er: så lenge masturbasjon er frivillig og ikke påvirker hverdagen, skole, jobb eller relasjoner over tid, er det uproblematisk. Frekvensen alene sier ingenting om helse eller modenhet.
Myter og fakta om masturbasjon
Mange bekymringer kommer fra gamle myter som sitter hardnakket. Et nøkternt blikk kan redusere presset.
- Myte: Masturbasjon gjør deg ufruktbar.
Fakt: Masturbasjon har ingen negativ effekt på fruktbarheten. - Myte: For mye masturbasjon er fysisk skadelig.
Fakt: Kroppen tar ikke skade så lenge det ikke oppstår smerte eller skader. - Myte: Den som masturberer, får senere problemer med sex.
Fakt: De fleste som masturberer har likevel et tilfredsstillende sexliv. - Myte: Ingen orgasme betyr at noe er galt.
Fakt: Orgasmer er svært ulike og er ikke alltid oppnåelige, selv hos friske personer. - Myte: Masturbasjon i et parforhold er galt.
Fakt: For mange par er masturbasjon helt normalt og ikke et tegn på misnøye.
Nesten alle disse mytene kommer fra skam, moralske forestillinger eller urealistiske sammenligninger, ikke fra medisin.
Pornografi, sammenligninger og prestasjonspress
Pornografi viser iscenesatt seksualitet. Kroppene, reaksjonene og forløpene er laget for effekt, ikke for realisme. Hvis man ubevisst bruker dette som målestokk, kan man raskt føle seg feil eller utilstrekkelig.
Mange opplysningssider understreker derfor: masturbasjon er ingen konkurranse. Hvis du hele tiden sjekker om du reagerer «riktig», blir det ofte vanskeligere å kjenne noe i det hele tatt. Avslapning og nysgjerrighet hjelper som regel mer enn teknikk.
Sikkerhet og kroppsfølelse
Masturbasjon skal føles godt. Kroppen gir klare signaler underveis.
- Smerte er et tegn på å ta det roligere eller slutte
- Ved sterk friksjon kan et passende glidemiddel hjelpe
- Gjentakende svie eller skader bør vurderes av helsepersonell
Usikkerhet eller spørsmål er ingen grunn til skam. Helsepersonell er vant til å møte slike temaer i sitt arbeid.
Når det kan være nyttig med hjelp
I de fleste tilfeller går usikkerhet over med kunnskap og tid. Hjelp kan være nyttig hvis masturbasjon er knyttet til sterkt press, angst eller tvang, eller hvis det oppstår fysiske plager.
- vedvarende smerter
- sterke skyld- eller avskyfølelser
- følelse av å miste kontroll
- stort lidelsespress knyttet til seksualitet
En rolig samtale kan hjelpe med å utvikle et mer avslappet forhold til egen kropp.
Konklusjon
Masturbasjon er en normal form for seksualitet og kroppserfaring. Den fungerer gjennom nervesignaler, opphisselse og kroppslige reaksjoner som blodsirkulasjon og muskelspenning.
Å være usikker betyr ikke at noe er galt. Kunnskap, tålmodighet og et vennlig blikk på egen kropp er ofte det viktigste steget mot mer avslapning.
