Hvorfor temaet ofte misforstås
Når man snakker om oralsex blir HIV ofte nevnt. Ved slikking er HIV likevel vanligvis ikke hovedproblemet. Det fører til en vanlig feilslutning: Hvis HIV knapt er relevant, må alt være trygt.
Medisinsk mer relevante er mikroorganismer som overføres ved slimhinnkontakt eller tett hudkontakt, for eksempel HPV eller herpes. Også bakterielle infeksjoner kan finnes i halsen uten at man merker det med én gang. En god oversikt over risiko ved oralsex finner du hos CDC.
Den kjente anekdoten rundt strupekreft og HPV
Skuespilleren Michael Douglas ble internasjonalt omtalt da han uttalte at hans strupekreft kunne være knyttet til en HPV-infeksjon som han satte i sammenheng med oralsex. Debatten var høylytt, men den hadde en nyttig bieffekt: Mange forstod for første gang at HPV også kan spille en rolle i munn- og svelgområdet.
Det er viktig å plassere dette riktig: Det betyr ikke at cunnilingus automatisk fører til kreft. Det betyr at visse HPV-typer kan være forbundet med kreft i munn- og svelgområdet. Seriøs informasjon om HPV og kreftfaren finnes hos CDC.
Hvem har hvilken risiko ved cunnilingus
Ved slikking er det to perspektiver som er medisinsk relevante. Risikoen avhenger ikke av hvem som «gir» eller «får», men av hvilke slimhinner og hvilke kroppsvæsker som kommer i kontakt.
- Den «givende» personen har munn, tunge og svelg i kontakt med vulva og vaginalsekret. Mulige infeksjoner kan forekomme i munn- og svelgområdet.
- Den «mottakende» personen har genital hud og slimhinner i kontakt med spytt og munnslimhinne. Mulige infeksjoner kan forekomme i genitalområdet.
Mange infeksjoner gir i starten ingen symptomer. Derfor er fravær av synlige tegn ikke et bevis på sikkerhet.
Hvilke kjønnssykdommer er spesielt relevante ved slikking
HPV
HPV overføres hovedsakelig ved tett hudkontakt. Mange infeksjoner forsvinner av seg selv, mens noen vedvarer. Bestemte typer er koblet til kreftformer, inkludert livmorhalskreft og kreft i munn- og svelgområdet. I mange land er HPV-vaksinasjon et sentralt forebyggingstiltak.
Herpes
Herpes kan lett overføres via hud- og slimhinnkontakt. Munnsår kan forårsake genital herpes og omvendt. Også uten synlige blemmer kan smitte være mulig.
Gonoré
Gonoré kan forekomme i svelget, ofte uten plager. Det er viktig fordi slike svelginfeksjoner kan være uoppdaget og videreformidles.
Klamydia
Klamydia er sjeldnere i svelget enn i genitalområdet, men det kan forekomme. Også her gjelder: fravær av symptomer betyr ikke nødvendigvis at det ikke får konsekvenser.
Syfilis
Syfilis kan overføres ved kontakt med infeksiøse hudområder. Slike områder kan være små og lett oversett.
HIV ved cunnilingus
HIV-risikoen ved slikking regnes generelt som svært lav. Spytt overfører ikke HIV. Et teoretisk risiko oppstår først og fremst dersom infisert blod i betydelig grad kommer i kontakt med åpne sår i munnen, for eksempel ved ferske skader eller betent tannkjøtt.
For en generell vurdering av risiko ved seksuelle aktiviteter kan oversikten til NHS være nyttig.
Hva som øker risikoen betydelig
- Åpne sår i munnen, sterkt betent tannkjøtt eller ferske skader
- Synlige hudforandringer, blemmer, sår eller unormalt utflod i genitalområdet
- Kontakt med blod, særlig hvis det i tillegg finnes munnhulesskader
- Uklare avtaler om tester og symptomer hos nye partnere
Praktisk betyr det: Hvis noe er sårt, hvis det brenner, eller hvis noe ser annerledes ut, er det ofte mest fornuftig å ta en pause.
Beskyttelsesmuligheter som faktisk fungerer i hverdagen
Barrierebeskyttelse kan redusere risiko. Ved cunnilingus er leketørkle (dental dam) en mulighet, men i praksis brukes det sjelden. For mange er derfor den viktigste beskyttelsen en kombinasjon av vaksiner, tydelig håndtering av symptomer og en teststrategi som passer til egen livssituasjon.
Når det gjelder HPV-vaksinasjon og hvordan anbefalinger kan vurderes, gir Folkehelseinstituttet (FHI) en nøktern orientering.
Tester, symptomer og den vanligste tankefeilen
Mange venter på tydelige symptomer. Problemet er at en stor del av kjønnssykdommer først går ubemerket. Derfor er testing ikke bare en reaksjon på plager, men ofte en del av ansvarlig seksuell helse.
Hvis du har hyppig partnerbytte, nye kontakter eller et konkret mistanke, er en testsamtale på en klinikk eller rådgivningstjeneste fornuftig. Det er også viktig hvor man tester: Noen infeksjoner blir kun oppdaget hvis man målrettet tester i svelg eller genitalområde.
Lov og ansvar
Seksuelle handlinger krever samtykke, og dette gjelder uavhengig av om det er samleie eller oralsex. For mindreårige og i situasjoner med avhengighetsforhold gjelder tilleggssikkerhetsregler. Aldersgrenser og detaljer i regelverket kan variere mellom land. Hvis du bor eller reiser over landegrenser, bør du kjenne til lokale regler. Dette er ikke juridisk rådgivning, men et realistisk råd om at regler varierer.
Myter og fakta om cunnilingus og kjønnssykdommer
- Myte: Slikking er automatisk trygt fordi det ikke er penetrasjon. Faktum: Slimhinnkontakt kan være nok for flere kjønnssykdommer.
- Myte: Bare den som «gir» kan bli smittet. Faktum: Overføring kan skje i begge retninger.
- Myte: Hvis man ikke ser noe, er alt i orden. Faktum: Mange infeksjoner gir ingen symptomer.
- Myte: HIV er hovedproblemet ved slikking. Faktum: HIV regnes som svært lav risiko; HPV og herpes er ofte mer relevante.
- Myte: Munnspylning eller tannpuss gjør det trygt. Faktum: Det erstatter ikke barrierebeskyttelse eller testing, og kraftig irritasjon av tannkjøttet kan være ugunstig.
- Myte: HPV gjelder bare kvinner. Faktum: HPV kan ramme alle kjønn og spiller også en rolle ved kreft i munn- og svelgområdet.
- Myte: Beskyttelsessamtaler ødelegger stemningen. Faktum: Klare avtaler på forhånd reduserer press og unngår stress i etterkant.
- Myte: En negativ test betyr varig sikkerhet. Faktum: Tester viser et øyeblikksbilde; timing og eksponering spiller inn.
Konklusjon
Cunnilingus er ikke automatisk uten risiko, men heller ikke et høyrisikoatferd. HIV spiller oftest en mindre rolle, mens HPV, herpes og bakterielle infeksjoner er medisinsk mer relevante. En realistisk risikovurdering, HPV-vaksinasjon, pauser ved plager, passende tester og tydelig kommunikasjon gir langt mer trygghet enn myter eller fornektelse.
