Reciprocal IVF lar to kvinner dele reisen: Én partner bidrar med egg, den andre bærer svangerskapet. Metoden bruker etablerte IVF-protokoller og er lett å planlegge og dokumentere—medisinsk, organisatorisk og juridisk. For lettfattelige oversikter over prosess og suksessfaktorer, se HFEA (HFEA); for klinisk fordypning, se NICE (CG156), ESHRE (Guidelines) og NHS (NHS).
Beslutning først
Før timebestillinger og medisiner: avklar roller—hvem donerer egg, hvem bærer—og hvorfor. Viktigste innspill er eggalder og funn, praktiske hverdagsrammer og deres felles preferanse. En enkel beslutningsmatrise hjelper:
| Kriterium | Spørsmål å vurdere | Praktisk tips |
|---|---|---|
| Eggfaktorer | Alder, AMH/AFC, endometriose, tidligere kirurgi | Tilpass roller til eggalder |
| Uterusfaktorer | Endometrium, myomer/polypper, inflammasjon | Behandle avvik før oppstart |
| Arbeid & hverdag | Arbeidstid, skift, omsorgsstøtte | Del kalender og avklar avlastning |
| Preferanse & roller | Hvem vil donere, hvem vil bære—nå og senere? | Snakk åpent om forventninger |
Slik fungerer reciprocal IVF
Partner A stimuleres og får hentet ut egg, som befruktes i laboratoriet med donorsæd. Embryo settes inn i Partner B sin livmor. A bidrar genetisk, B med svangerskap. For fremtidige søsken kan rollene byttes. Den kliniske veien speiler IVF; hovedforskjeller er rollefordeling, dokumentasjon og juridiske steg.
Suksessrater og faktorer
Den sterkeste driveren er eggalderen til den som donerer. Andre faktorer er labkvalitet, embryoutvikling, endometrieforberedelse, timing for innsett, strategi for enkelt-embryo og eventuelle tilleggstilstander. Fagmiljøer anbefaler ofte enkelt-embryo-innsett for å redusere risikoen ved flerlingesvangerskap—reflektert i ESHREs anbefalinger for stimulering og vanlig klinisk praksis (ESHRE).
| Faktor | Betydning | Hva gjøre |
|---|---|---|
| Eggalder | høy | Bruk alder & AMH/AFC i rollevalg |
| Embryokvalitet | moderat–høy | Velg erfaren lab; bruk «add-ons» kun med dokumentert nytte (ASRM) |
| Endometrium | moderat | Behandle inflammasjon/myomer; treff «innsettingsvinduet» |
| Innsettingsstrategi | moderat | Som regel enkelt-embryo; avvei risiko |
| Livsstil | moderat | Unngå røyking; prioriter søvn, ernæring og stressmestring |
For donasjonsstandarder og tilleggsprosedyrer er ASRM en god referanse (ASRM). For en lettlest oversikt over årsaker og behandlingsløp, se NHS (NHS).
Trinn for trinn
Forhåndsvurdering for begge: Anamnese, ultralyd, hormoner, ovariereserve (AMH/AFC), infeksjonsscreening, vaksinasjonsstatus; genetisk veiledning ved behov. Avklar roller, tidslinje og budsjett; velg klinikk.
Ovarialstimulering og uthenting (Partner A): Stimulering med monitorering, «trigger», transvaginal uthenting. Mål: god uttelling og lav OHSS-risiko.
Befruktning og embryokultur: IVF/ICSI etter funn, kultur over flere dager, kvalitetsgradering. Bruk tilleggsprosedyrer bare ved dokumentert effekt.
Forberedelse til innsett (Partner B): Endometriet bygges i naturlig eller substituert syklus; definer innsettingsvindu; oftest enkelt-embryo-innsett.
Innsett og oppfølging: Embryoinnsett, luteal støtte, graviditetstest, tidlig ultralyd; juster medisiner ved behov.
Sikkerhet, tester og medisiner
Standard oppfølging inkluderer oppdatert infeksjonsscreening, vaksinasjonsstatus (f.eks. rubella), legemiddel- og stoffskiftevurdering, samt folsyre før konsepsjon. Moderne protokoller reduserer OHSS-risiko; enkelt-embryo-strategi reduserer risiko ved flerlinger. Kjerneprinsippene er konsistente på tvers av retningslinjer (ESHRE og NHS).
Tid, kostnader og organisering
Forvent ventetid til første konsultasjon og utredning. Den aktive fasen er typisk to til seks uker—fra stimulering via uthenting og kultur til innsett. Kostnader og finansiering varierer; sett av buffer for ekstra runder eller frosne innsett og hold dokumenter samlet.
| Byggekloss | Hva vurdere | Praktisk tips |
|---|---|---|
| Timer | Monitorering, prosedyredag, innsettingsvindu, fravær fra jobb | Felles kalender; avklar avløsning tidlig |
| Budsjett | Stimulering, uthenting, lab, innsett, medisiner; ev. frysing & lagring | Be om spesifiserte pristilbud; legg inn buffer |
| Dokumenter | Samtykker, donorpapirer, fakturaer, protokoller | Skann og lagre sentralt på lang sikt |
| Logistikk | Reise, barnepass, daglig støtte | Bruk sjekklister; avklar ansvar |
Valg av donor
Dere kan bruke donor via klinikk/sædbank eller en kjent donor. Prioriter oppdaterte tester, transparente profiler, tydelighet om fremtidig kontakt og god dokumentasjon. Ved søskenplan: avklar tidlig mulighet for samme donor og eventuelle familiegrenser. Klinikkspor gir kvalitetskontroll og sporbarhet; ved private avtaler er skriftlige kontrakter og juridisk rådgivning viktig.
Juridiske grunnlag (NO)
Regulering: Assistert befruktning i Norge er regulert av nasjonale lover og retningslinjer (ofte omtalt som bioteknologi-/assistert-befruktningsregelverket). Behandling utføres ved godkjente offentlige og private klinikker, med krav til samtykke, journalføring og kvalitet.
Tilgang for kvinnelige par: Kvinnelige par har tilgang til assistert befruktning ved godkjente klinikker. Når behandling skjer i godkjent regi med donorsæd og korrekt samtykke, kan den ikke-fødende partneren som hovedregel bli juridisk forelder fra fødselen (medmor), i tråd med gjeldende regler og skjemaer fra klinikken.
Donor og barns rettigheter: Donor er ikke forelder. Barn som er blitt til ved donorsæd, har etter norske regler rett til informasjon om donor—herunder identifiserende opplysninger—ved myndig alder. Klinikken har plikt til å sikre nødvendig dokumentasjon og lagring.
Lagring og dokumenter: Oppbevaring av kjønnsceller/embryo skjer innenfor fastsatte rammer og samtykkeperioder. Sørg for at alle samtykker, erklæringer og fakturaer oppbevares både digitalt og på papir på lang sikt.
Behandling i utlandet: Ved behandling utenfor Norge bør dere avklare konsekvenser for registrering, statsborgerskap og foreldreskap ved hjemkomst. Innhent juridisk rådgivning og ta vare på originaldokumenter + digitale kopier.
Myter og fakta
- Flere embryo = høyere sjanse? Enkelt-embryo-innsett reduserer risiko og er ofte tryggere.
- Den «sprekeste» bør bære? Eggalder, sykehistorie, hverdag og preferanse veier tyngre.
- Tilleggsprosedyrer hjelper alltid? Bruk bare det som har dokumentert nytte.
- Lovverket er likt overalt? Regler varierer betydelig mellom land.
- Fersk slår alltid frossen? Frosne innsett kan gi like gode resultater.
- Livsstil kan «oppheve» alder? God livsstil hjelper, men erstatter ikke biologi.
- Kjent donor gjør alt enklere? Tester, dokumentasjon og klare avtaler er fortsatt nødvendig.
- Én negativ test = feil plan? Flere forsøk er vanlig; protokoller kan justeres.
Når bør man oppsøke lege
- Før oppstart: basisutredning for begge, rolle- og tidsplanlegging.
- Ved eksisterende sykdom, faste medisiner eller uregelmessige sykluser.
- Hvis graviditet uteblir etter innsett eller protokoller må endres.
Kort pasientinformasjon: NHS; tekniske detaljer om stimulering og timing: ESHRE.
Finn donor med RattleStork
RattleStork hjelper dere å finne donorer med verifiserte profiler, sikker meldingsutveksling og verktøy for planlegging av avtaler, notater, syklus og timing, samt private sjekklister. Fokus: åpenhet, sikkerhet og god dokumentasjon. RattleStork erstatter ikke medisinske råd.
Konklusjon
Reciprocal IVF kombinerer delt involvering med strukturen i klinisk behandling. Viktigst er eggalder, godt forberedt endometrium, realistiske planer for tid og budsjett, kunnskapsbaserte valg og korrekt juridisk dokumentasjon. God planlegging legger til rette for et trygt forløp—nå og ved et mulig søskenprosjekt senere.