Sædbanker i Norge 2025: Alle steder for sæddonasjon (oppdatert)

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx•
Kartskisse med markeringer for sædbanker og fertilitetsklinikker i Norge 2025

Vil du bli sæddonor i Norge? Her får du en komplett, verifisert oversikt over hvor du kan donere, hvilke krav som gjelder, hvordan prosessen foregår og hvilke rettigheter lovverket sikrer for donor og barn. Alle steder nedenfor er reelle norske sykehus eller klinikker med offentlig informasjon om sædbank/sæddonasjon, eller som på myndighetssider omtales som godkjente virksomheter.

Grunnleggende: slik fungerer sæddonasjon i Norge

I Norge er anonyme donorer ikke tillatt for behandling utført etter 1. januar 2005. Barn unnfanget med donorsæd i Norge etter denne datoen har rett til å få vite donors identitet når de fyller 18 år. Virksomheter som håndterer donorsæd må være godkjent, teste og registrere donorer og følge familietak per donor. Overordnede rettigheter og rammer beskrives av Helsenorge og Helsedirektoratet.

Kilder: Helsenorge: rett til å vite donors identitet, Helsedirektoratet: rundskriv for donorsåd.

Offentlige sædbanker som rekrutterer donorer

Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet) – Sædbank (Oslo)

  • Rekrutterer sæddonorer og publiserer praktisk info om påmelding, kontakt og oppmøtetider.
  • Oppgitt kontakt: egen seksjon for sædbank med telefon- og SMS-informasjon for interessenter.
  • Tilbyr veiledning om egnethet, testing og prosess før frigivelse til klinisk bruk.
  • Kilder: OUS: Sædbank, OUS: Sædgiver.

St. Olavs hospital – Fertilitetsseksjonen (Trondheim)

Private klinikker i Norge som rekrutterer norske sæddonorer

Volvat Spiren – Sædbank (Trondheim)

  • Har etablert egen norsk sædbank etter lovendringer, oppgir aktiv rekruttering av norske donorer.
  • Tilbyr behandling med donorsæd til par og enslige kvinner gjennom klinikken.
  • Publiserer oversiktssider for sædbank og for behandling med donorsæd.
  • Kilder: Volvat Spiren: Sædbank, Volvat Spiren: behandling.

Medicus (Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger)

  • Oppgir å være godkjent sæd- og eggbank og at de rekrutterer egne norske donorer; i tillegg samarbeid med Cryos for import ved behov.
  • Har egne sider for både «bli sæddonor» og for behandling med donorsæd.
  • Publiserer konkrete kriterier (alder, helse, smittetester) for donorer.
  • Kilder: Medicus: bli sæddonor, Medicus: behandling med donorsæd.

Klinikk Hausken (Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund)

Livio IVF-klinikken (Norge)

  • Kommuniserer plan og behov for å etablere sædbank i Norge, med rekruttering av donorer i gang gjennom Livio-systemet (har etablerte sædbanker i Sverige og på Island).
  • Aktuell for interessenter som ønsker å bidra der Livio rekruttering på norsk side annonseres.
  • Kilde: Livio: sædbank i Norge.

Sykehus som tilbyr behandling med donorsæd (ikke nødvendigvis rekruttering)

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø – IVF-poliklinikken

  • Tilbyr behandling med donorsæd til par; opplyser at behandling til enslige planlegges fra høsten 2025.
  • Har andrologisk laboratorium med sædanalyse; henvisning via fastlege.
  • Kilde: UNN: IVF-poliklinikken.

Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen) – Kvinneklinikken

Krav, tester og utvelgelse av donorer

  • Alder og tilknytning: minimum 18 år; mange klinikker prioriterer omtrent 22–45 år. Fast tilknytning til Norge og registrering i Folkeregisteret kreves.
  • Helsekriterier: god fysisk og psykisk helse; ingen rusmisbruk; ingen kjente alvorlige arvelige sykdommer i nær familie.
  • Smittetester: negative tester for hiv, hepatitt B/C og syfilis før nedfrysing, samt standard laboratorieundersøkelser.
  • Registrering og familietak: virksomheten må føre donorregister og følge tak på antall familier per donor i Norge.

Kilder: Medicus: kriterier, St. Olavs: krav, Helsedirektoratet: krav til virksomheter.

Prosessen for sæddonasjon: steg for steg

  1. Uforpliktende kontakt: ta direkte kontakt med aktuell sædbank/klinikk for screening og informasjon om egnethet og tidsbruk. OUS og St. Olavs oppgir egne kontaktkanaler.
  2. Helsekartlegging og laboratorietester: samtale, blodprøver og sædanalyse. Klinikken informerer om krav, samtykke og registrering.
  3. Prøveavgivelse og nedfrysing: prøver tas på stedet, bearbeides og fryses. Frigivelse skjer først etter gjennomført testregime og kvalitetskontroll.
  4. Oppfølging og antall donasjoner: klinikken angir antall avgivelser og intervaller; donor føres i register og familietak håndheves.

Se typiske beskrivelser hos OUS og St. Olavs.

Kompensasjon til sæddonorer

Helsenorge oppgir veiledende kompensasjon for sæddonorer per donasjon (andel av grunnbeløpet i folketrygden) og typisk antall donasjoner. Dette avklares konkret med rekrutterende klinikk.

  • Veiledende kompensasjon: 0,7 % av 1 G per enkelt-donasjon; som regel gjøres 10–15 donasjoner.

Kilde: Helsenorge: egg- og sæddonasjon.

Lov og rettigheter: hva betyr det i praksis?

  • Åpen donor: for behandling i Norge etter 1. januar 2005 kan ikke donors identitet være skjult for barnet når det fyller 18 år.
  • Samtykke og informasjon: virksomheter skal informere, teste og registrere; godkjenning kreves fra Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter.
  • Familietak og registrering: antall norske familier per donor er begrenset; virksomhetene rapporterer og fører registre.
  • Evaluering og utvikling: myndighetene evaluerer løpende konsekvenser av lovendringer, herunder spørsmål om informasjon om donorhalvsøsken.

Kilder: Helsedirektoratet: rundskriv, Evaluering av bioteknologiloven 2025, Bioteknologirådet: situasjonsbilde.

Praktiske tips for nye donorer

  • Kontakt nærmeste offentlige sædbank (OUS, St. Olavs) først, eller en privat klinikk som rekrutterer (Volvat Spiren, Medicus, Klinikk Hausken).
  • Ha familiehistorikk og helsedata klare (arvelige sykdommer, medisiner, livsstil).
  • Følg klinikkens råd før prøvetaking (avhold, søvn, transport til oppmøtested).
  • Spør om kompensasjon, familietak og oppfølging hos den enkelte aktør.

Når bør du ta kontakt med klinikk eller lege?

Har du spørsmål om egnethet, tester, kompensasjon eller rettigheter, ta direkte kontakt med aktuell sædbank/klinikk. For juridiske rettigheter for donorunnfangede og innsyn i donorregister vises det til Helsenorge. For virksomhetskrav og kvalitet finner du tydelige føringer i Helsedirektoratets rundskriv og tilsynsdokumenter.

Konklusjon

Norge har et tydelig regulert system for sæddonasjon. Offentlige sædbanker ved OUS og St. Olavs rekrutterer norske donorer, og flere private klinikker (Volvat Spiren, Medicus, Klinikk Hausken) rekrutterer egne donorer i tillegg til eventuelle nordiske samarbeid. Prosessen omfatter grundig helsekartlegging, laboratorietester, nedfrysing og registrering med familietak. Neste steg er å kontakte nærmeste aktør og melde interesse som donor.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kostnadene per inseminasjon varierer betydelig avhengig av sædbanken: De ligger for tiden mellom rundt 150 € (f.eks. IRC Hamburg) og opptil 500 € (Erlanger sædbank). I tillegg kommer ofte fraktkostnader, laboratoriekostnader og eventuelt en godtgjørelse til donor.

Prisene avhenger av kriterier som donorens alder, kvaliteten på kryomaterialet, omfanget av medisinsk oppfølging og tilleggstjenester (f.eks. genetiske tester). Også forsendelsesmåte (kjøleforsendelse vs. dry-shipper) og leveringssted kan påvirke totalprisen.

Den kliniske graviditetsraten per inseminasjonssyklus ligger i gjennomsnitt i Tyskland på ca. 29 % (Tysk IVF-register 2024). Noen spesialklinikker rapporterer opptil 35 %, avhengig av pasientens alder, inseminasjonsmetode og donorprofil.

Gjennomsnittlige ventetider ligger mellom en uke (IRC Hamburg) og fire uker (Sperm Bank Germany Düsseldorf). Ved identifiserbare donorer eller sjeldne blodtyper kan det oppstå lengre forsinkelser.

Lov om register for sæddonorer (SaRegG) krever at donoropplysninger oppbevares i opptil 110 år. Fra 16 år kan barn kreve informasjon om sin donor. Klinikker og sædbanker må overholde strenge screening-, dokumentasjons- og kvalitetsstandarder.

Grunnleggende kan heterofile par, enslige kvinner og likekjønnede par få tilgang til donorsæd, forutsatt at det foreligger medisinsk indikasjon eller sosial-etisk begrunnelse. Mange sædbanker krever en rådgivningssamtale og en behandlingsplan.

Noen banker tilbyr overnatting kjøleforsendelse (f.eks. IRC Hamburg), andre sender globalt med dry-shipper (European Sperm Bank). Sørg for sporingsmuligheter, temperaturkontroll og pålitelighet hos logistikkpartneren.

Anonyme donorer forblir ukjente for barnet permanent. Ved identifiserbare donorer kan etterkommere fra 16 år kreve opplysninger om identiteten. Mange mottakere foretrekker identifiserbarhet for å muliggjøre åpne familieforhold senere.

De fleste banker aksepterer donorer i alderen 18 til 40 år, noen opptil 45. Yngre donorer leverer vanligvis høyere sædkvalitet. Eldre donorer kan imidlertid gjennomgå tilleggstester genetisk.

Standard er infeksjonstester (HIV, hepatitt, syfilis), hormonanalyse, sædanalyse og anamnese-screening. Valgfritt kan genetiske analyser, metabolisme-screeninger og psykologiske samtaler følge.

Den frivillige godtgjørelsen ligger vanligvis mellom 40 € og 150 € per donasjon. Den er ikke en betaling, men dekker donorens tid og innsats.

Ja – plattformer som RattleStork tilbyr en personvernvennlig markedsplass for privat sæddonasjon og co-parenting-avtaler. De muliggjør personlige utvalgskriterier og ofte kortere ventetider.

KI-basert time-lapse-embryomonitorering og ikke-invasiv PGT-A forbedrer embryo-utvelgelsen og øker bærekraftige svangerskapsrater. CRISPR/Cas-studier på spermatogenese er fortsatt i preklinisk fase.

Vanligvis ikke: Offentlige helseforsikringer dekker kun visse medisinsk begrunnede behandlinger (IVF/ICSI), sjelden inseminasjon med donorsæd. Det anbefales å avklare kostnader med helseforsikringen på forhånd.

Sunn livsstil (kosthold, mosjon), ikke-røyking og eventuelt folsyretilskudd kan øke sjansene. Viktig er også en grundig gynekologisk forhåndsundersøkelse og rådgivning fra klinikken.

Utførlige opplysninger tilbys av det tyske IVF-registeret, pasientorganisasjoner som Deutsche Gesellschaft für Reproduktionsmedizin (DGRM) og spesialiserte rådgivningssentre ved universitetssykehus.