Eggstokkstimulering (kontrollert ovarialstimulering, COS) er et sentralt steg i mange fertilitetsbehandlinger verden over. Målet er å la flere egg modne i én syklus for å forbedre sjansene ved IVF/ICSI eller IUI. Moderne retningslinjer vektlegger sikkerhet, individuell dosering og tett monitorering fremfor «maksimalt antall». Gode pasientinformasjoner og evidensbaserte anbefalinger finnes blant annet hos NICE, HFEA og ESHRE.
Hva er eggstokkstimulering?
Dette betyr hormonell stimulering av eggstokkene med tabletter eller injeksjoner slik at flere follikler vokser. Ved IVF/ICSI aspireres eggene etterpå; ved IUI sikter man vanligvis på 1–3 modne follikler for å begrense flerburdsrisiko. Den siste modningsfasen utløses med en såkalt «trigger»-injeksjon (hCG eller GnRH-agonist).
Mål og realistiske forventninger
En vellykket stimulering betyr ikke «så mange egg som mulig», men «nok, trygt og med god kvalitet». Det optimale avhenger av alder, AMH/AFC, tidligere forløp, metode (IUI vs. IVF/ICSI) og laboratoriekapasitet. Gode sentre justerer dose og timing slik at sjanser og sikkerhet balanseres; dette fremheves i internasjonale anbefalinger (NICE, ESHRE).
Protokoller
Antagonistprotokoll (kort)
Ofte standard: daglige FSH/hMG-injeksjoner fra syklusdag 2–3; når folliklene vokser, hindrer en GnRH-antagonist tidlig LH-stigning. Trigger i slutten med hCG eller GnRH-agonist. Fordeler: fleksibilitet, godt sikkerhetsprofil og lavere OHSS-risiko.
Agonistprotokoll (lang)
Downregulering med GnRH-agonist før stimulasjonsstart, deretter FSH/hMG. Kan være nyttig i utvalgte tilfeller, men gir lengre forløp og muligens flere bivirkninger.
Mild / natural-modified stimulering
Lavere doser gonadotropiner eller tabletter (letrozol/klomifen), med fokus på færre, men tilstrekkelige egg. Kan redusere bivirkninger og kostnader; ikke egnet for alle pasientprofiler. En pasientvennlig oversikt finnes hos HFEA.
Medikamenter
| Klasse | Formål | Eksempler | Merknader |
|---|---|---|---|
| Gonadotropiner (FSH/hMG) | Follikkelvekst | FSH-penner, hMG | Dose etter AMH, AFC, alder, BMI, tidligere forløp |
| GnRH-antagonist | Forhindrer tidlig LH-stigning | Cetrorelix, Ganirelix | Vanlig i kort protokoll |
| GnRH-agonist | Downregulering / triggeralternativ | Leuprorelin, Triptorelin | Som trigger reduserer OHSS-risiko |
| Tabletter | Stimulering særlig ved IUI/mild | Letrozol, klomifen | Rimelig, færre egg |
| Progesteron | Støtte i lutealfasen | Vaginalkapsler/-gel | Standard etter IVF/ICSI |
Pasientvennlige oversikter over legemidler: HFEA: Fertility drugs.
Monitoring og startkriterier
Før start kartlegges anamnese, ultralyd (AFC), hormonstatus (inkl. AMH) og i noen regioner infeksjonsscreening for å vurdere utgangsrisiko. Under stimuleringen styrer 2–4 ultralydkontroller og eventuelt østradiolmålinger dose og tidspunkt for trigger.
- Startkriterier: AMH/AFC, alder, BMI, syklusmønster, tidligere behandlinger, følgetilstander.
- Målstørrelser: IUI vanligvis 1–3 ledende follikler; IVF/ICSI sikter mot et moderat «godt» antall egg.
- Trigger: ved ledende follikler rundt 17–20 mm (klinikkavhengig).
Generelle anbefalinger for styring finnes i NICE og i ESHRE-guiden.
Forløp trinn for trinn
- Start: Syklusdag 2–3 med tabletter eller injeksjoner.
- Kontroller: Ultralyd og eventuelt E2 for dosejustering; antagonist ved tilstrekkelig follikkelvekst.
- Trigger: hCG eller GnRH-agonist for siste modning.
- Videre: IVF/ICSI-punksjon ca. 34–36 timer etter trigger; IUI utføres kort tid etter utløsning.
- Lutealfase: Progesteron etter klinikkens standard.
Utdypning: metodeoversikt IVF/ICSI, IUI og avgrensning mot ICI/hjemmeinseminasjon.
Suksess og eggutbytte
Suksessrater avhenger sterkt av alder, årsak, laboratoriekvalitet og embryoets stadium. Mange sentre sikter mot et middels antall egg ved IVF/ICSI; ved IUI er ofte ett ledende follikkel tilstrekkelig. Retningslinjer anbefaler å velge protokoll og dose basert på individuell risiko, ikke på maksimalt antall (ESHRE).
Sikkerhet og forebygging av OHSS
OHSS (ovariellt hyperstimuleringssyndrom) er sjeldent, men klinisk betydningsfullt. Risikofaktorer: høyt AMH/AFC, PCOS, ung alder, høye E2-nivåer, aggressive doser. Forebyggende tiltak: antagonistprotokoll, konservativ dosering, GnRH-agonist-trigger, eventuelt «freeze-all» og tett monitorering. Varselsignaler: rask vektøkning, økende bukomfang/smerter, pustebesvær, vedvarende oppkast. Pasientinformasjon: NHS om OHSS.
Støtte i lutealfasen
Etter IVF/ICSI er progesteronstøtte standard; etter IUI varierer praksis internasjonalt. Former: vaginalgel, -kapsler, sjeldnere injeksjoner. Varighet vanligvis til graviditetstest eller inn i tidlig graviditet — i henhold til klinikkens protokoll.
Sammenligning og alternativer
| Tilnærming | Typisk for | Fordeler | Merk |
|---|---|---|---|
| Antagonistprotokoll | IVF/ICSI | Fleksibel, lavere OHSS-risiko | Daglige injeksjoner, tett kontroll |
| Agonistprotokoll | Utvalgte indikasjoner | Forutsigbarhet, laboratorietekniske fordeler | Lengre forløp, flere bivirkninger mulig |
| Mild / natural-modified | IUI, mild-IVF | Færre bivirkninger, ofte lavere kostnad | Færre egg; ikke egnet for alle profiler |
Alternativer med lavere medikamentbelastning forklares på en pasientvennlig måte hos HFEA.
Når kontakte lege?
Søk umiddelbar vurdering ved sterke magesmerter, pustebesvær, vedvarende oppkast, svimmelhet, rask vektøkning eller tydelig økende bukomfang under/etter stimulering. Ved uteblitt follikkelvekst, gjentatte ganger for mange follikler ved IUI eller sterke bivirkninger bør strategi justeres. Eggstokkstimulering bør alltid håndteres av helsepersonell med strukturert monitoring.
Konklusjon
Internasjonalt anbefales individuell planlegging, tett oppfølging og aktiv risikohåndtering. Med riktig protokollvalg, konservativ dosering, trygg trigger og klare alarmtegn kan eggstokkstimulering gjennomføres effektivt og ansvarlig — enten for IUI eller IVF/ICSI.

