Stimulering av eggstokkene: forløp, protokoller, medikamenter og risiko

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx
Ultralydkontroll av eggstokkene under eggstokkstimulering ved en fertilitetsklinikk

Eggstokkstimulering (kontrollert ovarialstimulering, COS) er et sentralt steg i mange fertilitetsbehandlinger verden over. Målet er å la flere egg modne i én syklus for å forbedre sjansene ved IVF/ICSI eller IUI. Moderne retningslinjer vektlegger sikkerhet, individuell dosering og tett monitorering fremfor «maksimalt antall». Gode pasientinformasjoner og evidensbaserte anbefalinger finnes blant annet hos NICE, HFEA og ESHRE.

Hva er eggstokkstimulering?

Dette betyr hormonell stimulering av eggstokkene med tabletter eller injeksjoner slik at flere follikler vokser. Ved IVF/ICSI aspireres eggene etterpå; ved IUI sikter man vanligvis på 1–3 modne follikler for å begrense flerburdsrisiko. Den siste modningsfasen utløses med en såkalt «trigger»-injeksjon (hCG eller GnRH-agonist).

Mål og realistiske forventninger

En vellykket stimulering betyr ikke «så mange egg som mulig», men «nok, trygt og med god kvalitet». Det optimale avhenger av alder, AMH/AFC, tidligere forløp, metode (IUI vs. IVF/ICSI) og laboratoriekapasitet. Gode sentre justerer dose og timing slik at sjanser og sikkerhet balanseres; dette fremheves i internasjonale anbefalinger (NICE, ESHRE).

Protokoller

Antagonistprotokoll (kort)

Ofte standard: daglige FSH/hMG-injeksjoner fra syklusdag 2–3; når folliklene vokser, hindrer en GnRH-antagonist tidlig LH-stigning. Trigger i slutten med hCG eller GnRH-agonist. Fordeler: fleksibilitet, godt sikkerhetsprofil og lavere OHSS-risiko.

Agonistprotokoll (lang)

Downregulering med GnRH-agonist før stimulasjonsstart, deretter FSH/hMG. Kan være nyttig i utvalgte tilfeller, men gir lengre forløp og muligens flere bivirkninger.

Mild / natural-modified stimulering

Lavere doser gonadotropiner eller tabletter (letrozol/klomifen), med fokus på færre, men tilstrekkelige egg. Kan redusere bivirkninger og kostnader; ikke egnet for alle pasientprofiler. En pasientvennlig oversikt finnes hos HFEA.

Medikamenter

KlasseFormålEksemplerMerknader
Gonadotropiner (FSH/hMG)FollikkelvekstFSH-penner, hMGDose etter AMH, AFC, alder, BMI, tidligere forløp
GnRH-antagonistForhindrer tidlig LH-stigningCetrorelix, GanirelixVanlig i kort protokoll
GnRH-agonistDownregulering / triggeralternativLeuprorelin, TriptorelinSom trigger reduserer OHSS-risiko
TabletterStimulering særlig ved IUI/mildLetrozol, klomifenRimelig, færre egg
ProgesteronStøtte i lutealfasenVaginalkapsler/-gelStandard etter IVF/ICSI

Pasientvennlige oversikter over legemidler: HFEA: Fertility drugs.

Monitoring og startkriterier

Før start kartlegges anamnese, ultralyd (AFC), hormonstatus (inkl. AMH) og i noen regioner infeksjonsscreening for å vurdere utgangsrisiko. Under stimuleringen styrer 2–4 ultralydkontroller og eventuelt østradiolmålinger dose og tidspunkt for trigger.

  • Startkriterier: AMH/AFC, alder, BMI, syklusmønster, tidligere behandlinger, følgetilstander.
  • Målstørrelser: IUI vanligvis 1–3 ledende follikler; IVF/ICSI sikter mot et moderat «godt» antall egg.
  • Trigger: ved ledende follikler rundt 17–20 mm (klinikkavhengig).

Generelle anbefalinger for styring finnes i NICE og i ESHRE-guiden.

Forløp trinn for trinn

  1. Start: Syklusdag 2–3 med tabletter eller injeksjoner.
  2. Kontroller: Ultralyd og eventuelt E2 for dosejustering; antagonist ved tilstrekkelig follikkelvekst.
  3. Trigger: hCG eller GnRH-agonist for siste modning.
  4. Videre: IVF/ICSI-punksjon ca. 34–36 timer etter trigger; IUI utføres kort tid etter utløsning.
  5. Lutealfase: Progesteron etter klinikkens standard.

Utdypning: metodeoversikt IVF/ICSI, IUI og avgrensning mot ICI/hjemmeinseminasjon.

Suksess og eggutbytte

Suksessrater avhenger sterkt av alder, årsak, laboratoriekvalitet og embryoets stadium. Mange sentre sikter mot et middels antall egg ved IVF/ICSI; ved IUI er ofte ett ledende follikkel tilstrekkelig. Retningslinjer anbefaler å velge protokoll og dose basert på individuell risiko, ikke på maksimalt antall (ESHRE).

Sikkerhet og forebygging av OHSS

OHSS (ovariellt hyperstimuleringssyndrom) er sjeldent, men klinisk betydningsfullt. Risikofaktorer: høyt AMH/AFC, PCOS, ung alder, høye E2-nivåer, aggressive doser. Forebyggende tiltak: antagonistprotokoll, konservativ dosering, GnRH-agonist-trigger, eventuelt «freeze-all» og tett monitorering. Varselsignaler: rask vektøkning, økende bukomfang/smerter, pustebesvær, vedvarende oppkast. Pasientinformasjon: NHS om OHSS.

Støtte i lutealfasen

Etter IVF/ICSI er progesteronstøtte standard; etter IUI varierer praksis internasjonalt. Former: vaginalgel, -kapsler, sjeldnere injeksjoner. Varighet vanligvis til graviditetstest eller inn i tidlig graviditet — i henhold til klinikkens protokoll.

Sammenligning og alternativer

TilnærmingTypisk forFordelerMerk
AntagonistprotokollIVF/ICSIFleksibel, lavere OHSS-risikoDaglige injeksjoner, tett kontroll
AgonistprotokollUtvalgte indikasjonerForutsigbarhet, laboratorietekniske fordelerLengre forløp, flere bivirkninger mulig
Mild / natural-modifiedIUI, mild-IVFFærre bivirkninger, ofte lavere kostnadFærre egg; ikke egnet for alle profiler

Alternativer med lavere medikamentbelastning forklares på en pasientvennlig måte hos HFEA.

Når kontakte lege?

Søk umiddelbar vurdering ved sterke magesmerter, pustebesvær, vedvarende oppkast, svimmelhet, rask vektøkning eller tydelig økende bukomfang under/etter stimulering. Ved uteblitt follikkelvekst, gjentatte ganger for mange follikler ved IUI eller sterke bivirkninger bør strategi justeres. Eggstokkstimulering bør alltid håndteres av helsepersonell med strukturert monitoring.

Konklusjon

Internasjonalt anbefales individuell planlegging, tett oppfølging og aktiv risikohåndtering. Med riktig protokollvalg, konservativ dosering, trygg trigger og klare alarmtegn kan eggstokkstimulering gjennomføres effektivt og ansvarlig — enten for IUI eller IVF/ICSI.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Vanligvis 8–12 dager fra syklusdag 2–3, avhengig av AMH/AFC, alder, dose og respons; kontrollene bestemmer nøyaktig tidspunkt.

Vanlig er magesmerter/trekkfølelse, metthetsfølelse, humørsvingninger, ømme bryster og mindre irritasjon ved injeksjonsstedet; alvorlige plager bør straks vurderes av lege.

Nei, målet er et passende og trygt antall egg; for høye doser øker bivirkninger og OHSS-risiko uten garantert gevinst.

Begge utløser siste modning; GnRH-agonist-trigger reduserer OHSS-risiko hos risikopasienter, men brukes ulikt avhengig av protokoll.

Nei, ofte er én ledende follikkel tilstrekkelig; flere follikler øker flerburdsrisikoen og begrenses ved IUI.

Ja, ved IUI eller visse syklusforstyrrelser brukes tablettalternativer; egnethet avhenger av diagnose og målet med behandlingen.

Vanligvis legges alder, AMH, AFC, BMI og tidligere behandlinger til grunn; dosen justeres underveis ut fra ultralyd og hormonmålinger.

Varselsignaler er økende bukomfang, sterke smerter, pustebesvær, rask vektøkning, kvalme eller oppkast; søk da umiddelbart medisinsk hjelp.

Etter IVF/ICSI er progesteron standard; etter IUI brukes det avhengig av protokoll og individuell vurdering.

Lett til moderat aktivitet er som regel greit; kontaktidrett eller svært belastende aktiviteter bør unngås under stimuleringen og til kort tid etter trigger.

Ja, milde eller natural-modified protokoller bruker lavere doser eller tabletter; de passer ikke nødvendigvis for alle diagnoser og mål.

Risikoen øker med antall modne follikler; ved IUI kontrolleres dette med strenge follikkelgrenser og eventuelt syklusavbrudd, ved IVF ved hjelp av embryooverføringsstrategier.