Lutealfasesvikt betyr at progesteronvirkningen i den andre halvdelen av menstruasjonssyklusen ikke er tilstrekkelig til å forberede livmorslimhinnen for implantasjon. Dette kan føre til en kortere lutealfase, småblødninger før menstruasjon og redusert sannsynlighet for graviditet. Med riktig syklusobservasjon, målrettet diagnostikk og en individuell, retningslinjebasert behandling kan sjansene for å lykkes økes.
Definisjon og grunnlag
Etter eggløsning omdannes follikkelen til corpus luteum, som produserer progesteron. Dette hormonet modner endometriet, demper livmorsammentrekninger og regulerer immunreaksjoner for å støtte implantasjon. Det finnes ingen universell laboratoriedefinisjon av "lutealfasedefekt" – tilstanden vurderes som et klinisk syndrom med ulike kriterier. Diagnosen bør ikke stilles basert på én enkelt verdi, men vurderes over flere sykluser og med korrekt prøvetidspunkt. ASRM 2021.
Evidens og nøkkeltall
- Infertilitet globalt: omtrent 1 av 6 personer opplever infertilitet; vurdering anbefales etter 12 måneder (under 35 år) eller 6 måneder (over 35 år). WHO.
- Luteal støtte ved IVF/ICSI: standard praksis; form, dose og varighet avhenger av protokollen. ESHRE.
- Progestagener ved gjentatte spontanaborter: systematiske oversikter viser liten til ingen effekt på levendefødsel; bruken må vurderes individuelt. Cochrane.
Diagnose
- Bekreftelse av eggløsning: måling av serum-progesteron i midtlutealfasen (avhengig av sykluslengde); en enkelt måling uten riktig timing er ikke tilstrekkelig. ASRM.
- Syklusmonitorering: observer livmorhalsslim, LH-tester og basaltemperatur, helst kombinert.
- Ultralyd: vurdering av endometriets tykkelse og mønster samt corpus luteum (Doppler ved behov).
- Målrettede blodprøver: TSH, prolaktin, LH/FSH ved mistanke; unngå brede "hormonpaneler" uten indikasjon.
To godt timede målinger i påfølgende sykluser gir mer pålitelige resultater enn en enkel "dag 21-test" ved varierende sykluslengde.
Årsaker og risikofaktorer
- Utilstrekkelig follikkelmodning (for eksempel ved PCOS), ubalanse i LH/FSH
- Skjoldbruskkjertelforstyrrelser, hyperprolaktinemi
- Endometriose, kroniske betennelser, livmorforandringer
- Perimenopausale endringer, hormonelle endringer etter stopp av prevensjon
- Livsstil: røyking, alkohol, overvekt, kronisk stress, søvnmangel
Behandling
Behandlingen avhenger av årsak, alder, syklusdata og tilleggsfaktorer. Målet er å sikre eggløsning, forbedre endometriumkvaliteten og øke sannsynligheten for implantasjon.
- Progesteronstøtte (vaginalt): standard etter assistert befruktning (ART); utenfor ART brukes det selektivt. ESHRE.
- Eggløsningsinduksjon: Letrozol eller klomifen ved modningsforstyrrelser; valg avhenger av pasientprofil og endometriumeffekt. ASRM.
- hCG-trigger: kan støtte lutealfunksjonen; nytte og risiko må vurderes individuelt.
- Ved gjentatte aborter: bruk av progestagener bør vurderes med forsiktighet, da evidensen er begrenset. Cochrane.
Sikkerhet: Vanlige bivirkninger er mild tretthet og ømme bryster. Ved ART må risiko for OHSS tas hensyn til.
Fytoterapi
- Munkpepper (Vitex agnus-castus): kan redusere prolaktinrelaterte syklusforstyrrelser, men bevis for forlenget lutealfase er begrenset.
- Akupunktur: enkelte studier viser økt blodstrøm til endometriet, men totalnytten er usikker.
- Homeopati og urteblandinger: ingen pålitelig dokumentasjon for effekt på kliniske utfall.
Komplementære tiltak kan være støttende, men erstatter ikke medisinsk behandling basert på retningslinjer.
Praktiske råd
- Optimaliser timing: bruk LH-tester og observasjon av livmorhalsslim for å treffe riktig midtlutealfase ved blodprøver og behandling.
- Søvn og stress: 7–9 timers søvn per natt og daglige avspenningsrutiner som pusteteknikker, yoga eller turer.
- Kosthold: tilstrekkelig protein, fullkorn, grønne grønnsaker, belgfrukter, nøtter og frø; vurder omega-3-tilskudd ved lavt inntak.
- Vekt og aktivitet: moderat vektnedgang ved BMI > 25; 150 minutter moderat eller 75 minutter intens trening per uke, samt styrketrening to ganger.
- Unngå: røyking, alkohol og «hormonboostere» uten vitenskapelig grunnlag.
- Egenoppfølging: før nøyaktige notater om syklus og målinger; dette hjelper ved behandlingstilpasning.
Sammenligning av vanlige behandlingsvalg
| Behandling | Mål | Evidensnivå | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Vaginalt progesteron | Luteal støtte (spesielt etter ART) | Godt dokumentert ved IVF/ICSI | Dose etter protokoll; milde bivirkninger |
| Letrozol / Klomifen | Eggløsningsinduksjon | Standard ved ovulasjonsforstyrrelser | Letrozol er mer skånsom mot endometriet; krever oppfølging |
| hCG-trigger | Støtte av lutealfunksjon | Avhenger av kontekst | Risiko for cyster eller OHSS må vurderes |
| Progestagener ved RPL | Forebygging av spontanabort | Begrenset nytte | Kun etter informert samtykke |
Myter og fakta
- Myte: «Én progesteronmåling er nok for diagnose.» — Fakta: timing og sykluskontekst er avgjørende. ASRM.
- Myte: «Progesteron hjelper alltid.» — Fakta: standard etter ART, men ellers individuell vurdering. ESHRE.
- Myte: «Progestagener forhindrer alltid spontanabort.» — Fakta: evidensen viser begrenset effekt. Cochrane.
- Myte: «Flere tester gir bedre diagnose.» — Fakta: målrettede tester med riktig timing er mer nyttige.
- Myte: «Urtemedisin kan erstatte medisinsk behandling.» — Fakta: kan støtte, men ikke erstatte retningslinjebasert terapi.
- Myte: «En kort lutealfase er alltid patologisk.» — Fakta: variasjoner mellom sykluser er normalt.
- Myte: «Kun dosen betyr noe.» — Fakta: tidspunkt og administrasjonsmåte er ofte viktigere.
- Myte: «Stress påvirker ikke fertilitet.» — Fakta: kronisk stress kan forstyrre hormonbalansen og syklusen.
Konklusjon
Lutealfasesvikt er ikke én laboratorieverdi, men en klinisk tilstand. Nøyaktig syklusregistrering, korrekt timing av undersøkelser og individuelt tilpasset behandling kan øke sjansen for implantasjon betydelig. Fokuser på presisjon, tålmodighet og samarbeid med lege for best resultat.