Pavel Durov & debatten om serie-donorer 2025 –
Når en sæddonasjon betyr 50, 100 eller 1 000 barn

Forfatterens bilde
Zappelphilipp Marx

I juni 2025 overrasket Telegram-grunnlegger Pavel Durov offentligheten: Han kunngjorde at han allerede over 100 barn har fått barn – seks i faste forhold, men de fleste gjennom sæddonasjoner i tolv land. Han lovet alle etterkommere en likestilt andel av sin milliardformue.

Durov symboliserer dermed en ny generasjon av Serie-donorer – menn som får langt mer enn 50 barn. Private donasjoner unndrar seg ofte statlig kontroll; grenser og registreringsplikt varierer betydelig internasjonalt. Følgende profiler viser hvorfor temaet er mer aktuelt enn noen gang i 2025 og hvilke juridiske gråsoner som må lukkes snarest.

Pavel Durov – teknologimilliardær med over 100 barn

Ifølge intervjuer med New York Post og Le Point har Durov donert siden 2009 «for å spre talent». Hans formue på rundt 17 milliarder USD vil han likt dele likt mellom alle etterkommere – men først 30 år etter sin død. (Kilde)

Jonathan Jacob Meijer – «Mannen med 1 000 barn»

Ifølge The Guardian fikk den nederlandske musikeren mellom 550 og over 1 000 barn. I 2023 forbød en domstol ham flere donasjoner; Netflix laget en film om skandalen kalt Mannen med 1000 barn. (Kilde)

Ari Nagel – «The Sperminator» (USA, 165 barn)

Den newyorkske matematikkprofessoren ønsket i 2024 sitt 165. barn velkommen og kunngjorde at han vil gå i «donor-pensjon» ved 50 år. (Kilde)

Kyle Gordy – Verdensreise for å nå 100-barnsmerket

Gordy, selvutnevnt «CEO of Sperm Donating», har 87 fødte barn og turnerer i 2025 gjennom Japan, Irland og Sør-Korea for å nå 100. (Kilde)

Robert Charles Albon – alias «Joe Donor» (over 180 barn)

En dom fra den britiske High Court avdekket i 2025 at Albon mer enn 180 etterkommere har avlet. Retten advarte uttrykkelig mot uregulerte private donasjoner. (Kilde)

Clive Jones – 129 barn fra varebilen

Den pensjonerte læreren fra Nottingham leverer prøver med varebil til mottakere; 129 barn er offisielt bekreftet. (Kilde)

Anthony Greenfield – 64 barn via Kenya-bank

Den amerikanske donoren overleverte i 2024 mer enn 500 prøver til en kenyansk sædbank, som planlegger hundrevis av flere graviditeter årlig. (Kilde)

Dr. Donald Cline – klinikk-skandale i Indiana (minst 94 barn)

På 1970- og 80-tallet inseminerte Cline pasienter hemmelig med egen sæd; DNA-tester avdekket minst 94 barn. Netflix forteller historien i Our Father. (Kilde)

Bertold Wiesner – historisk serie-donor (over 600 barn)

DNA-analyser viser at den wienerfysiologen på 1940- til 1960-tallet avlet opptil 600 barn ved å bruke egen sæd i sin klinikk i London. (Kilde)

Risikoer og politiske utfordringer

Genetiske risikoer – En sak som ble offentlig i 2025 Tilfelle av TP53-mutasjon viste hvordan en enkelt donorprøve påvirket minst 67 barn, hvorav ti allerede hadde kreft.

Uensartede øvre grenser – Storbritannia begrenser en donor til ti familier, Danmark til tolv; mange land har kun anbefalinger. Et EU-ministerinitiativ diskuterer for tiden et europeisk 25-familie-grense.

Private markeder – Facebook-grupper, kurerforsendelser og internasjonale sædbanker omgår nasjonale registre; halvsøsken risikerer uønskede incestkonstellasjoner, og medisinske testplikter blir ofte omgått.

Sæddonasjon med RattleStork – fleksibelt alternativ

RattleStork kobler ønskeforeldre med verifiserte sæddonorer. Singler og par kan planlegge hjemmeinseminasjoner selvstendig, diskret og kostnadseffektivt – uten klinikk-ventetider eller skjulte gebyrer.

Konklusjon

Fra Pavel Durovs pronatalistiske milliardplaner til Netflix-dokumentarer om seriedonorer illustrerer disse tilfellene hvor raskt uregulert sæddonasjon sprenger etiske og medisinske grenser. Enhetlige registre, klare øvre grenser og transparente plattformer som RattleStork er sentrale byggesteiner for å gjøre familieplanlegging trygg, rettferdig og bærekraftig.

Ansvarsfraskrivelse: Innholdet på RattleStork er kun for generell informasjon og opplæring. Det utgjør ikke medisinsk, juridisk eller profesjonell rådgivning; ingen spesifikke resultater garanteres. Bruk av denne informasjonen skjer på eget ansvar. Se vår fulle ansvarsfraskrivelse.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

En serie-donor er en sæddonor som donerer langt utover de vanlige øvre grensene i klinikker – ofte befrukter 50, 100 eller til og med 1 000 barn. Donasjonene skjer som regel privat eller i flere land, noe som gjør at statlige registre kan omgås.

I Tyskland finnes det for øyeblikket ingen fast, landsdekkende grense. Fagforeningene anbefaler imidlertid maksimalt 15 familier per donor, for å redusere risikoen for incest. Klinikker følger som regel denne anbefalingen, men private donasjoner er vanskelig å kontrollere.

EU-helseministrene diskuterer for tiden en enhetlig øvre grense på 25 familier per donor. Målet er å utjevne ulike regler, koble databaser og minimere forekomsten av halvsøsken over hele Europa.

Et høyt antall biologisk beslektede barn øker sannsynligheten for at halvsøsken uvitende inngår partnerskap (utilsiktet incest). I tillegg kan en enkelt TP53-mutasjon eller annen arvelig sykdom spre seg til dusinvis av barn, som krefttilfellet som ble offentliggjort i 2025 viser.

Ved privat donasjon ordner donor og mottaker alt selv – ofte via nettplattform eller sosiale medier. Det finnes ingen obligatoriske helse-, infeksjons- eller slektstester. Klinikkdonasjoner er derimot underlagt sæddonorregisteret, medisinsk undersøkelse, karantene av sæd og klare øvre grenser.

En aktuell sædprøve, HIV / hepatitt-screening, CMV-status, genetiske paneltester (f.eks. CFTR, SMA) samt blodtype og rhesusfaktor. Ved private donasjoner anbefales det å se laboratorieresultatene i original.

RattleStork-appen verifiserer donorer via ID, helsedokumentasjon og video-intervju. Deretter kan single eller par diskret planlegge Hjemmeinseminasjoner , bestille kurérpakker og følge syklusen. Appen lager automatisk en juridisk bindende donoravtale.

I Tyskland ja: Siden 2018 garanterer loven om sæddonorregister hvert donorbarn Informasjonsrett fra 16 år. Anonyme donasjoner er derfor ikke lenger tillatt på tyske klinikker.

Avhengig av senter 800 € – 1 200 € per IUI-syklus (inkl. sædprøve) og 5 000 € – 8 000 € per IVF-syklus. Private donasjoner er ofte billigere, men innebærer høyere medisinske og juridiske risikoer.

På tyske klinikker mottar donor kun en Utgiftsgodtgjørelse (ca. 100 – 150 €). Ren kommersiell betaling er forbudt. I private sammenhenger er direkte betalinger vanskeligere å kontrollere og juridisk omstridt.

Ja. De fleste fertilitetsklinikker tilbyr Kryokonservering . På denne måten kan genetiske helsøsken planlegges over flere år, uten at donor må komme tilbake flere ganger.

Klinikker må da sperre eller destruere alle gjenværende prøver og informere sæddonorregisteret. Ved private donasjoner kan bøter eller rettslige påbud forekomme i enkelte land – håndhevelsen er imidlertid vanskelig.

Mulige er DNA-databaser som Ancestry eller 23andMe, offisielle registerforespørsler (Tyskland: BZgA) eller fellesskapsplattformer som Donor-Sibling-Registry. Mange apper – også RattleStork – integrerer matching-funksjoner for å forhindre tilfeldige kontakter.

Ved kontraktsmessig korrekt regulert donasjon har sæddonoren ingen underholds- eller omsorgsrettigheter. Omvendt har han heller ingen rett til å kreve kontakt med barnet – med mindre begge parter ønsker det frivillig.

Et sædogram måler konsentrasjon, bevegelighet og morfologi til sædcellene. WHO-normverdier er minimumskriterier for IUI; ligger verdiene under, anbefales ofte direkte IVF eller ICSI. Et ferskt, normert sædogram øker graviditetsraten betydelig.